Ønsker tips etter overgrep, stoler ikke på voksne.

Jente, 13

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har dere tips? Så jeg opplevde overgrep når jeg var 5/6 år gammel av en gutt som var 16/17 år gammel som vi var veldig god venn med. Han fingra meg, p gjor overgrep på meg, helt siden da har jeg slitet med å snakke om overgrep å det som skjedde. Har sakt det til folk og snakke med de om det, men det hjelper ikke. Jeg klarer ikke å snakke med psykolog, har prøvd men det går ikke. Klarer ikke å si det til de for har stoler ikke på de. Siden vi hadde noen greier med barnevernet å etter det så har jeg ikke klart å stole på noen voksene, barnevernet, bup, psykolog. Begynner æ grine eller få tårer i øynene hvis snakker om overgrep eller jeg skal fortelle det til noen. Har vært oss bup i mange år, men slutta for det hjalp ikke. Klarte ikke å åpne meg å snakke om det. Så trenger hjelp/tips av dere på hvordan jeg kan prøve å komme meg over det. Klarer bare ikke å glemme hva som skjedde. Jeg er 13 år/ født i 2009.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss og ber om hjelp.

Jeg forstår godt at det fortsatt er vanskelig for deg å komme over/glemme det som skjedde når du var 5/6 år gammel.

Du har hatt dårlig erfaring med å stole på voksne og har derfor vanskelig for å åpne deg og snakke om det. Det er forståelig.

Jeg tenker likevel at på du på ett eller annet tidspunkt, bør velge å stole på en voksen, slik at du kan bearbeide de vonde opplevelsene og følelsene knyttet til det. Tanker og følelser knyttet til slike overgrep kan være vanskelig å bearbeide helt på egen hånd.

Når du bærer på vonde følelser inni deg, prøver å legge lokk på dem, vil det bare fungere som en trykkoker. Det vonde blir vanskeligere og vil skape problemer for deg i fremtiden.

Men det er selvsagt ting du kan gjøre for å hjelpe deg selv i de situasjonene hvor du kjenner på mye frykt.

Når du merker at du er i de situasjonene som vekker frykt, pust rolig samtidig som du gjentar til deg selv (som et mantra) ting som demper frykten. Det kan være å si til deg selv at "det går bra", "det er ikke farlig", "dette takler jeg!" , "det er ikke farlig"...og lignende. Si til deg selv det du ville sagt til en god venn for å trøste eller heie på han/henne.

Husk pusten!

Dette krever øvelse, men vil gi resultater når du gjør det mange ganger.

Prøv å ikke unngå situasjoner som fremkaller frykten (gitt at de er trygge!).

Ved å gjøre disse tingene, vil bli lettere med tiden. Men du bør i tillegg velge å stole på noen og dele det som er inni deg.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 1.8.2022