River ut tånegler når stresset.
Jente, 19
Hei, jeg river av meg tåneglene når jeg stresser. Har slitt med dette en god stund nå (noen år) og lurer på om dere har noen tips til hvordan jeg kan slutte med dette. Får liksom ikke til å si til meg selv at dette må jeg ikke gjøre. Det er blitt til en slags tvangstanke på at de må av
Svar
Hei
Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!
Dette er det mange som sliter med! Det å rive ut negler kalles for en nervøs uvane. Jeg legger ved en artikkel er som handler om hvordan du kan slutte med en uvane.
Det er ikke farlig å rive av negler til det blør, men det må jo være veldig vondt, og se veldig stygt ut... Det kan bli infeksjoner av det så det er lurt å ikke fortsette slik du gjør i dag.
En uvane er for mange vanskelig å avvenne. Det krever både motivasjon, tålmodighet og vilje til å gå inn for å slutte. Ofte er det en automatisk handling, som man rett og slett ikke legger merke til at skje.
Det som derfor er viktig, er å finne ut hva som trigger rivingen. Er det fordi du kjeder deg, stresser, føler det usikker eller nervøs? Med andre ord skal du bli bevisst hva som skjer når du hele river av neglene dine. Finn en annen måte å avreagerer på. Hvordan kan du avlede oppmerksomheten din fra tærne og neglene og over på noe annet? For eksempel kan du sette deg på hendene dine, ha på små fingervanter, folde hendene, eller bare ta et par dype pust når du kjenner at du "må" rive negler.
Du kan puttet hendene i lomma med det samme du tar deg selv i å begynne å rive, det bidrar til å gjøre deg med bevisst på uvanen.
Sett det delmål for å gjøre det litt lettere å la det være. Du kan for eksempel bestemme deg for at du ikke skal rive når du er på rommet ditt. Vær bevisst, og ha fokus på å holde fingrene vekk fra neglene.
Tenk ut et mantra som hyller fraværet av rivingen. Skriv det ned, og gjenta det for deg selv flere ganger daglig. På denne måten blir du bevisst rivingen din også når du ikke gjør det, som på sikt vil gjøre det lettere å la være.
Du kan også snakke med noen som f.eks helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon, og fastlegen din for å få hjelp til å slutte. Et tips til deg er at du skriver litt om det du sliter med og så viser du dette til de du snakker med. Da vil de bedre forstå hva du sliter med, det vil bli lettere deg deg å snakke når du vet at de andre vet noe, og de du snakker med vil da lettere kunne hjelpe deg.
For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.
Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.
Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.
Ønsker deg masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 20.11.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål







