Venninne sliter mentalt, hvordan hjelpe henne?

Gutt, 20

veninna mi har lenge nå slitt mentalt. Hun sier selv hun spiser lite og sover dårlig og bare ligger på sofaen. Jeg har prøvd å snakke med henne og si at det vil hjelpe med psykolog, men hun sier hun ikke vil da hun "ikke kan forklare følelser" så godt. Jeg prøver å oppmuntre å si at jeg heller ikke kan men psykologen min hjelper å legge ord på følelser etc etc. men hun bare blir stille og sier "nei pga adhden min klarer jeg det ikke". det er det som har blitt mer og mer problemet idet siste. alle problemene hennes er pga adhden. ja adhden hennes hemmer hverdagen og noen ganger møter hun en time for seint på skolen og klarer ingenting. men tror det er mer enn det, føler det er depresjon eller angst at hun ikke vil/klarer. Har prøvd å snakke med faren og han er enig at hun må få terapaut men hun vil ikke høre på han heller. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. hun ønsker å flytte ut men tror det vil kjære seg mtp hun sier hun aldri gjør husarbeid/ lager mat. føler er ingenting å gjøre...

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver høres mer alvorlig ut enn bare ADHD alene. Lite mat, dårlig søvn, lav energi og at hun trekker seg unna er typiske tegn på at det kan være depresjon eller angst i tillegg. ADHD kan absolutt gjøre hverdagen vanskeligere, men det forklarer ikke alt du ser nå.

Samtidig er det viktig å være ærlig på at du ikke kan fikse dette alene. Du kan støtte henne og være der, men ansvaret for å få hjelp må etter hvert ligge hos henne og de voksne rundt henne. Det er bra at du allerede har snakket med faren hennes – det var riktig å gjøre.

Når du snakker med henne, kan det hjelpe å endre litt tilnærming. Hvis du prøver å overtale henne til psykolog, kan hun fort gå i forsvar. Prøv heller å møte henne der hun er, for eksempel ved å si at du skjønner at det føles vanskelig å forklare følelser, og spørre hva det er som gjør det ekstra tungt å få hjelp. Målet er å senke terskelen, ikke vinne diskusjonen.

For henne kan “gå til psykolog” føles som en veldig stor og uoverkommelig oppgave, spesielt med ADHD. Da kan det hjelpe å bryte det ned i mindre steg, som å bare bestille en time, eller at du blir med henne til fastlegen. Små steg gjør det mer gjennomførbart.

I hverdagen kan du også fokusere på helt enkle ting i stedet for diagnoser. Spør om hun har spist, foreslå en liten tur, eller om dere kan lage noe mat sammen. Når man har det tungt, er det ofte de grunnleggende tingene som må på plass først.

Hvis hun sier at alt skyldes ADHD, kan du anerkjenne det uten å stoppe der. Du kan si at ADHD sikkert gjør det vanskelig, men at det også virker som hun har det skikkelig tungt for tiden. Da viser du forståelse samtidig som du åpner for at det kan være mer.

Når det gjelder det å flytte ut, virker det som du har en ganske realistisk vurdering. Hvis hun allerede sliter med mat, søvn og struktur, vil det sannsynligvis bli enda vanskeligere alene. Det høres ikke ut som riktig tidspunkt for det nå.

Til slutt er det viktig at du også tar vare på deg selv. Det er lett å bli veldig involvert og føle ansvar, men du kan ikke bære dette alene. Å være en god venn handler også om å sette grenser og ikke slite deg selv ut i prosessen.

Ønsker dere alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 18.4.2026