Tror jeg har en overspisingslidelse men vil ikke snakke med noen

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Når det gjelder det at du sier at du uansett ikke kommer til å snakke med noen om det så høres det ut som at du har bestemt deg for det og da kan jeg jo ikke råde deg til det selv om jeg tenker at det hadde vært lurt. Dersom du kommer på andre tanker angående dette så kan det være lurt om du tar kontakt med helsesykepleier på skolen eller fastlegen. Jeg forstår godt at det sitter langt inne for deg å snakke med noen når moren din har møtt deg med at "neida, det er bare tull". Da føler man seg ikke sett og hørt. Jeg vil gjerne si til deg at du hadde nok ikke bli møtt på samme måte av de som jobber med dette slik at dette kunne blitt en ny erfaring. Men dette er selvfølgelig opp til deg.

Når det gjelder overspisingslidelse så er det den vanligste spiseforstyrrelsen vi har. Det betyr at flest personer som har en spiseforstyrrelser har nettopp overspisingslidelse. Mange som har overspisingslidelse forsøker å regulere følelsene sine med mat. Det kan handle om traumer, vanskelige følelser, lav selvfølelse, ensomhet, mobbing ++

Det er også vanlig at de som har overspisingslidelse gjerne har vanskelige tanker og følelser knyttet til kroppen og på ulike måter forsøker å slanke/sulte seg. Dette liker ikke kroppen og man kan da ofte havne i situasjoner der man spiser mye mer enn man hadde tenkt - både fordi man kanskje kjenner på mange vanskelige følelser og/eller fordi man rett og slett blir veldig sulten av å sulte seg. Det som er veldig lurt og første bud når man har det sånn er å passe på å ikke sulte seg og bestemme seg for å spise mange nok og ofte nok måltider. Det er lurt å ha handlet inn ting på forhånd som man har tilgjengelig slik at man faktisk tar på alvor det å få i seg gode og mange nok måltider. Dette vil være i stor kontrast til det å handle/hive i seg noe på impuls når vanskelige følelser eller veldig stor sult melder seg.

Det er også viktig å ta vare på seg selv på andre viktige områder som ikke handler om mat. Det kan være slitsomt når "alt" handler om mat og kropp. Dermed er det lurt å være sammen med mennesker man føler seg vel med og som man er glad i og som er glad i oss tilbake. Det er viktig og lurt å gjøre aktiviteter man trives med for å fokusere på dette også.

Når det gjelder dette med ADHD så kan ikke jeg finne ut om du har det eller ikke - men jeg tenker på generell basis at dersom det er noe annet som forklarer vanskene bedre så vil man gjerne se på dette først. Dersom du har det mye vanskelig på innsiden og at dette fører til regulering av følelser gjennom mat så er det klart at dette kan gi både konsentrasjonsproblemer og uro uten at dette på noen som helst måte trenger å handle om ADHD. Dersom det skulle bli aktuelt med utredning av ulike vansker så er det BUP som gjør dette - da er man igjen tilbake på at det er fastlegen som er første steg.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen