Lurer på å starte med antidepressiva

Jente, 19

Tror egentlig jeg sender denne som en type "siste sjanse" fra å høre fra noen. Helt siden barneskolen har jeg virkelig ikke hatt det bra, det var problemer med både familie, vennskap og selvbilde. Alerede som 8 år var det noen som sa jeg så gravid ut. Fra alder av 9-10 til 16-17 har jeg vært alt fra helsesøster til familievernet, på BUP fortalte dem moren min at jeg var på grensa til å være suicidal. Jeg er egentlig en veldig blid og allright type jente, men plutselig kan jeg gråte, det kan være av hva som helst. I løpet av sommeren har jeg i hvertfall hatt 3 mentale sammenbrudd, den ene av dem var helt ny for meg. Mamma ønsker jeg starter med antidepressiva, beste venninna mi ønsker at jeg i hvertfall prøve det. Det skal bygge på motivasjon (har jeg hørt, plages en del med det) men jeg er usikker selv, jeg ser på det som "nei, nu har æ gått halt førr langt" og tørr egentlig ikke. Så jeg ville egentlig bare høre hva dokker tenkte?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du tar kontakt når du har det vanskelig. Jeg ser at du har hatt det vanskelig over tid og at denne sommeren også har vært tung.

Det er riktig at antidepressiva kan hjelpe på motivasjon. Dette fordi antidepressiva hjelper mot depresjon og mange som er deprimerte strever med motivasjon.

Du forteller også at du har «mentale sammenbrudd» og strever med at følelsene dine svinger fort. Det kan dermed også være ulike former for samtalebehandling som hjelper i enten istedenfor eller i tillegg til antidepressiva.

Det jeg tenker er lurt er at du bestiller time hos fastlegen din og presenterer situasjonen der. Du kan si at du har lurt på dette med antidepressiva og høre hva legen tenker angående det. Jeg tenker også at legen din vil kjenne til en del av historikken din siden det høres ut som at du har mottatt litt ulik hjelp oppigjennom (f.eks BUP).

Jeg ser også at du har vært uten behandling siden du gikk i BUP (da du var 17 år) og det er mulig å også spørre legen angående om det ville vært aktuelt med en ny henvisning til psykolog i voksenfeltet/DPS. Dette spesielt dersom dine største vansker går ut på at følelsene svinger veldig og du gjerne trenger strategier og hjelp til å håndtere dette bedre.

Jeg ønsker deg uansett masse lykke til og håper ting snart blir litt lettere.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 29.7.2023