Hva kan være grunner til at jeg er sånn her?

Hei!

Det er fint at du skrev til oss om dette, men det er ikke mulig å svare på det du spør om på en siden som ung.no der det kun er enveiskommunikasjon. Jeg kan komme med noen innspill og spørsmål som kanskje kan være til hjelp.

Foreldre skal vanligvis være den som ivareta barna sine, være noen som er der for dem, noen en kan snakke med om vanskelige ting og når en strever.

Det er vanlig at en klemmer hverandre i en familie. Men så kan det være forskjeller. Det finnes mange måter å være forelder på, og det ene trenger ikke å være mer riktig enn det andre i en familie, selv om foreldre har et stort ansvar.

Hvis en har vokst opp i et miljø uten mye klemming og nærkontakt, kan det være vanskelig å ta initiativ til å klemme barna sine. Det er også en del familier der det ikke snakkes om følelser, strev og utfordringer. En er ikke vant til det. En vet kanskje ikke hva en skal si. I stedet for å være der, trøste og støtte, kan det bli sånn at en ikke sier noe eller gjør noe i det hele tatt. Ikke fordi en ikke vil det, men kanskje fordi en ikke vet hva en kan gjøre.

En kan komme nærmere hverandre i en familie.

Du har en søster. Er det forskjell mellom deg og hennes forhold til foreldrene deres? Hvis ja, hvorfor er det sånn, tror du?

Stoler du på foreldrene dine?

Tror du at det er mulig at du kan klare å snakke med foreldrene dine om dette? Kanskje kan de hjelpe deg å finne ut hvorfor det har blitt slik det har blitt, og at dette kan endres?

Hvis det er vanskelig å snakke med dem om dette, kan du snakke med en fagperson.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller en fagperson på helsestasjon for ungdom.

Du kan ta kontakt med Familievernet.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no