Mine foreldre er muslimer. Tvinger meg til å be.

Jente, 13

Hei mamma og pappa er begge muslimer og tvinger mg til å lese Koranen, men jeg trives ikke med dette og jeg HATER det, og pappa sier hvis vi ikke vil trenger bi bare å gjøre det 3 ganger i uka, men mamma driter i det hun sier vi MÅ og pappa jobber sent så han vet det ikke, og har følt meg mye trist i det siste i ett år, og jeg snakker med helsesøster å sånn men har ingen å prate med på us, og jeg har vært mye usikker på om jeg egt vil være jente, men dette er forbudt å bytte kjøn der mamma og pappa er fra, mø jeg fortelle dem det og kan helsesøster fortelle dem det? Og mamma sier også at jeg er dum og sånn, og han sammenligner meg med andre, bare sånn se så flinke de er og jeg hater å bruke kjole men ble tvingt da vi skulle på bryllup, helsesøster vet bare om det andre ikke hjemme, og er redd for hva som skjer hvis jeg forteller om det hjemme, pappa er også veldig streng og ble drittsur når de fant ut at jeg drev med selvskading og sa sånn tenker du bare på deg selv?? Er mer svar fort

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei! Det du beskriver fra hjemmet ditt, høres veldig vondt ut. Det å ikke bli respektert og ha egne meninger vil jeg tro er både trist og frustrerende.

Du er i en alder der du skal øve deg på å være mer selvstendig. Dine tanker og følelser skal bli hørt. Slik er det i norsk kultur. I dine foreldres kultur er det annerledes. Det er ikke rart det er vanskelig for deg å stå mellom to kulturer som er så ulike. Det er mange ungdommer som strever med det samme.

Det at du snakker med en helsesøster er veldig bra. Du har åpnet deg for hen, men du sier at hen bare vet en del av hele situasjonen. Kan du, hvis du liker å snakke med hen, fortelle om hvordan du har det hjemme? Er du redd for at hun skal si det til dine foreldre? Du skal selv bestemme hva som skal deles. Vær tydelig på det til helsesøster.

Det kan være en ide at du skriver ned det du vil si. Prøv da å sette ord på det du synes er vanskelig. Mange synes det er en fin måte å forberede seg på å si noe som er vanskelig.

Tror du at du og helsesøster etter det kunne bedt inn mamma og pappa til en samtale? Hvis det høres skummelt og vanskelig ut, så venter dere med det. Det som er viktig er at du har noen å snakke med om hvordan du har det, så kan neste steg være å snakke med mamma og pappa.

Har du noen du kjenner som er litt i samme situasjon som deg? Som er usikker på sin legning og identitet? Er det noen du kjenner som har det strengt hjemme? Sammen kan dere dele det som er vanskelig og støtte hverandre og gi hverandre råd.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt jeg vil råde deg til å se på. Her kan du finne mange nyttige råd.

Jeg legger også ved lenke til en chat og en tlf der du kan snakke om kjønn og identitet.

Jeg ønsker deg masse lykke til, og skriv igjen hvis du ikke fikk det svaret du ønsket:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 6.9.2024