Har det vanskelig hjemme og på skole, vil bare stikke av og dø

Hei!

Du forteller om en vanskelig situasjon. Det er utryggheter overalt hvor du er. På skolen blir du dyttet rundt og får ting kastet etter deg og hjemme er det bare kjefting og kritikk. Det må være skikkelig vondt og sårende for deg.

Jeg blir bekymra i det jeg leser at du ikke orker mer og at du vil stikke av og dø. Da skjønner jeg at smerten din har blitt for stor. Du fortjener å være et sted der du får respekt og er trygg.

Og det er ikke greit at familien din sier til deg at du ikke er snill og ikke er deg selv. Jeg er sikker på, akkurat som du selv skriver, at du er snill mot folk som er snille mot deg og at du er deg selv. Dette er det bare du som vet. Og jeg er enig med deg i at man er jo snille mot de som er snille tilbake.

Jeg skulle virkelig ønske for deg at foreldrene dine og de ansatte på skolen forstod at de hadde et ansvar for å behandle deg bedre og skape mer trygghet. Dette er deres ansvar, det er de som er voksne.

Du trenger ikke å stå i dette helt alene, og du trenger ikke rømme hjemmefra for at noen skal forstå hvor vondt du har det.

Det jeg vil at du skal gjøre nå er å vise denne meldingen som du har skrevet til oss her på ung, til en voksen som du tenker kan ta deg på alvor. Du kan godt også vise svaret mitt. Den voksne kan være en besteforelder, en tante/onkel eller foreldre til en av de vennene du skriver at du savner, som jeg da håper er gode mot deg. Det kan også være en helsesykepleier på skolen eller på din lokale helsestasjon for ungdom. Sjekk linken her for å finne ut hvilken som er nærmest der du bor og når de har åpent.

Et alternativ til å gå til en voksen i nærmiljøet ditt er å ringe til Alarmtelefonen for barn og unge eller til “Kors på halsen”. Begge de stedene så lover jeg at vil du møte på erfarne voksne som tar deg på alvor og som hjelper deg der og da. Du kan si noe sånt:

“Hei. Jeg ringer til dere fordi jeg skrev inn til ung.no, og de ba meg ringe dere. De ba meg lese opp for dere, det som jeg skrev til dem. Kan jeg lese det?”. Og så leser du det du skrev til oss her, akkurat sånn det står. Og så tar den voksne over derfra og hjelper deg videre. Jeg tenker at du kan trenge hjelp til at noen voksne snakker med foreldrene dine og forteller dem at du ikke har det bra og at det må skje endringer i omgivelsene dine.

Hvis det blir helt akutt og du kjenner at akkurat nå klarer jeg det bare ikke lenger, så ringer du legevakten på tlf 116 117 eller nødnummer på tlf 113.

Tenk også at du skal forsøke å gjøre i det minste en god ting for deg selv hver dag. Det fortjener du! Og det har DU kontroll på. Her finner du gode tips til hva det kan være.

Jeg sender deg en god klem. Jeg håper virkelig at du blir tatt på alvor dersom du tar mot til deg og viser det du har skrevet her til oss, til noen av de jeg har foreslått. Jeg håper at du får det bedre snart.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Krangling, strenge grenser og bråk hjemme?

Hvordan takle selvmordstanker?

Er det oppdragelse eller vold?