Har hatt så mye drama i familien, orker ikke mer og vil bare dø.

Hei!

Når jeg leser det du skriver så skjønner jeg at livet ditt er skikkelig vanskelig nå. Du forteller om vonde og ugreie situasjoner på begge sider av familien din, der du har blitt utsatt for vold og svik. Du har ikke blitt sett eller passet på slik du fortjener og jeg forstår så godt at du er utslitt, lei deg og at alt nå bare føles håpløst.

Jeg blir ordentlig bekymra for deg i det jeg leser at du vil dø og og at du har prøvd å kvele deg selv. Da skjønner jeg at smerten din er blitt veldig stor, for stor. Jeg håper og tror at du ikke egentlig ønsker at livet ditt skal være slutt. Jeg håper og tror at du ønsker at alt det vonde som skjer i livet ditt skal være slutt. Og det er noe annet enn å ville dø. Jeg er veldig glad for at du skrev inn hit til oss om det du opplever nå.

Du skriver at du ikke vil at jeg bare skal si at du må snakke med noen. Og det forstår jeg. Hvis du har opplevd at voksne ikke har kunnet hjelpe før så kan det være vanskelig å tro at ting vil bli bedre av å snakke med noen nå. Men det du forteller om er så alvorlig at noen andre må vite om det. Du skal ikke stå i dette alene noe mer.

Jeg skal derfor være litt konkret med deg, og jeg vil foreslå noen ting som jeg vil at du skal gjøre med en gang:

Kan du vise denne meldingen som du har skrevet til oss her på ung, til en voksen som du tror kan klare å ta deg på alvor? Du kan godt også vise svaret mitt. Da slipper du å snakke, bare vis meldingen akkurat slik du har skrevet den. Den voksne kan være en besteforelder, en tante/onkel, foreldre til en du kjenner som er på din alder. Eller det kan være helsesykepleier på din lokale helsestasjon for ungdom. Sjekk linken her for å finne ut hvilken som er nærmest der du bor og når de har åpent.

Hvis den første voksne du snakker med ikke tar deg på alvor, betyr ikke det at du gjorde noe feil eller ikke fortjener hjelp. Da må du fortelle det til en annen voksen. Du fortjener at noen blir værende sammen med deg til du får hjelpen du trenger.

Et alternativ til å gå til en voksen i nærmiljøet ditt er å ringe til Alarmtelefonen for barn og unge eller til “Korspåhalsen”. Begge de stedene så lover jeg at vil du møte på erfarne voksne som tar deg på alvor og som hjelper deg der og da. Du kan si noe sånt:

“Hei. Jeg ringer til dere fordi jeg skrev inn til ung.no, og de ba meg ringe dere. De ba meg lese opp for dere, det som jeg skrev til dem. Kan jeg lese det?”. Og så leser du det du skrev til oss her, akkurat sånn det står. Og så tar den voksne over derfra og hjelper deg videre. Da handler det ikke om å være til bry, da handler det om å passe på livet ditt.

Hvis det blir helt akutt og du kjenner at akkurat nå klarer jeg det bare ikke lenger, så ringer du legevakten på tlf 116 117 eller nødnummer på tlf 113.

Du forteller at det virker som om mange rundt deg snakker om selvskading og selvmord. Jeg kan forstå at det gjør det vanskelig å kjenne at det er plass til deg og dine følelser og. Men det du opplever blir ikke mindre viktig fordi andre også har det vanskelig. Du trenger ikke bevise for noen hvor vondt du har det.

Jeg er så glad for at du skrev til ung.no i stedet for å sitte alene med alt dette. Det forteller meg at en del av deg fortsatt håper at noen kan forstå og hjelpe. Den delen må du holde fast i. Jeg holder fast i den! For jeg vet at ting ikke vil være likt som det du opplever nå, igjennom livet. De vonde stundene vil ikke vare evig. Jeg vet at du vil få sjanser fremover til å skape gode ting for deg selv, sammen med gode mennesker som vil deg vel.

Tenk også at du skal forsøke å gjøre i det minste en god ting for deg selv hver dag. Det fortjener du! Og det har DU kontroll på. Her finner du gode tips til hva det kan være.

Jeg sender deg en god klem og mange gode, varme tanker. Jeg håper virkelig at du blir tatt på alvor dersom du tar mot til deg og viser det du har skrevet her til oss, til noen av de jeg har foreslått. Jeg håper at du får det bedre snart.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Hvordan takle selvmordstanker?