Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har begynt å unngå ting på skolen

Hei,

Jeg synes det høres ut som en god ide at du snakker med helsesykepleier og andre om hvordan du har det. Ut i fra det du beskriver kan du høres overveldet ut, og da er det fint å be om hjelp.

Akkurat hvorfor du har det som du har det er det nok viktig at du finner ut av sammen med de du er nær hver dag, og som kan snakke med deg over tid. Det er ikke så lett å konkludere med noe her på nett.

Jeg kan likevel si at unngåelse er en vanlig del av det å streve med angst. Det kan kjennes fint ut i øyeblikket fordi du "slipper" det du gruer deg til eller stresser med.

Men så skaper det raskt mer problemer for deg.

For det første får du ikke gjort det du bør, må eller vil gjøre. For det andre lærer du kroppen at angst er farlig, og at det er bedre å unngå ubehaget.

Sannheten er jo at angst ikke er farlig, det bare føles sånn ut.

Det kan også bli litt sånn at vi blir så stressa at vi "skrur av" følelsene våre litt, og blir mindre til stede.

Uansett hvordan det er for deg så høres ikke det du beskriver noe ålreit ut. Derfor synes jeg det er en god ide at du fortsetter snakke med noen rundt deg om dette. Da kan du få mer trøst, støtte og hjelp.

Kanskje trenger du hjelp til å prioritere hva du skal få gjort, og så noe hjelp til å gjennomføre? Jo mer sliten og stressa du er, desto vanskeligere er det å sortere og gjennomføre alene. Husk at det finnes hjelp, og du kan be om det.

I stede for å si til helsesykepleier hva det er, kan det kanskje være lurt å undre deg sammen med hen for å finne ut av hva dette er og hva du kan gjøre.

Jeg håper dette svarte litt på det du lurte på. Jeg legger også ved noen artikler og lenker til deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no