Jeg har det vanskelig og trenger å prate.

Jente, 17

Hei, jeg har hatt det litt vanskelig i det siste og har over lang tid nå reflektert over hva som plager meg. Jeg gikk til psykolog for to år siden nå og fikk diagnosen Aspergers. Jeg trodde ting ville bli bedre men det ble det ikke. Å vise mine ekte følelser og spesielt negative følelser er veldig vanskelig for meg. Jeg har veldig høyt indre sinne og problemer med å få det ut. Jeg skriver, tegner, trener mange ganger i uka, henger med folk og ler og prater mye. Jeg lever et helt topp liv, allikevel kommer alltid de negative følelsene tilbake. Jeg sitter å reflekterer over dem og sorterer dem alene, jeg trenger mye alenetid. Og når det blir for mye klager jeg eller argumenterer jeg, noe som irriterer andre. Jeg har også prøvd å navngi de negative følelsene mine, men når jeg sier «jeg er sint», blir det tolket feil uten følelser. Den siste måneden har vært tøff for meg og jeg har ingen å snakke med. Hva skal jeg gjøre? Jeg har prøvd å snakke med foreldre, venner og Ai.

Svar

Hei,

Så fint du tar kontakt med oss her i ung. Vi er her for deg!

Det høres veldig strevsomt ut for deg, og jeg forstår at du ønsker litt hjelp nå. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg!

Ut fra hva du beskriver så gjør du mye som er godt for deg, men likevel blir det vanskelig og du kjenner på at du trenger hjelp til å sortere. Du har fått stilt Asberger diagnosen, som nok har vært fint for å forstå mer av strevet ditt, men nå ønsker du mer konkret hjelp til å forstå og tåle deg selv sammen med andre.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Psykisk helse i kommunen. Det vil være fint å ha noen å snakke med, som du kan rådføre deg med og som kan gi deg litt hjelp til sortere i tanker og følelser. Det kan virke som det blir for komplisert for deg, og at du vikler deg inn i uheldige tankemønstre. Psykisk helse kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre. Du finner tjenesten på nettside til kommunen der du bor. Det er gratis, og det er som regel kort ventetid. Noen kommuner har også dropp inn mulighet.

Fortsett å snakke med de rundt deg, og ta i mot den hjelpen du får. Selvom de ikke har løsningen for deg, så vil det være godt med trygghet, støtte og masse kjærlighet.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 8.4.2026