Jeg føler meg sviktet av min far da han flyttet. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du til oss nå som du føler dette. Det er så fint at du klarer å sette ord på dine følelser og at du vil prøve å endre dem.

Det er helt forståelig at du føler et slags svik over at din far dro fra deg som liten. Selv om de voksne har sine grunner til å gjøre sine valg, så har ikke barn det og det er ikke alltid så lett å forstå seg på grunnene heller. Det er nok dette du kjenner på, det at din far flyttet fra deg og du ble trist over det.

Det er så mange barn og ungdommer som ikke får snakket med sine foreldre om en skilsmisse. Selv om dette skjedde når du var lita så har du behov for å vite hvordan foreldrene dine hadde det når de var lykkelige, hva var det som skjedde, var foreldrene dine enig i valget, var det mye krangling slik at du ble holdt utenfor osv. Da får du ta del i livet ditt som du kanskje ikke har så mange minner fra. Ved å snakke om dette så vil du kanskje se at det var grunner som var viktig for din far. Det er alltid et veldig vanskelig valg å ta når man har barn.

Nå etter alle disse årene så kjenner du på deg at det er du som har "lidd" mest etter bruddet. Det å reise fram og tilbake gir en ustabilitet og det tar mye tid. Det er akkurat som du sier at det hadde vært så mye enklere for deg hvis han var nær. Din far skjønner jo dette og han sier at han forstår, men det er også viktig at du får snakket om dette igjen og igjen. Da får du fram din tristhet, ditt sinne og dine følelser som du har kjent på i alle disse årene. Da først vil du klare å bearbeide det du har gått igjennom etter hans valg. Det at du kjenner på at du er litt sint og skuffet er som du ser helt naturlig og det vil kanskje ikke slippe taket i deg, naturlig nok. Men, du vil kunne være sammen med din far uten at følelsene dine tar overhånd. Det vil si at du bruker ikke all din tid på å vise din skuffelse og tristhet.

Hvis du klarer dette så vil du fortsatt kjenne på sårhet, men da skal du snakke om dette og ikke holde det inni deg. Du vil da forhåpentligvis oppleve at dette er følelser som er der, men de tar mindre plass inni deg. Klarer du det så har du kommet langt og du vil kanskje se at du får et ennå bedre forhold til begge dine foreldre. Hvis dette er vanskelig for deg så snakk med helsesykepelier på skolen din, det er så viktig å få slike tanker og følelser ut.

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.