Jeg hater meg selv og jeg er ikke verdt noenting....

Hei!

Så fint at du kan skrive til oss og fortelle til oss at du strever med deg selv og ditt selvbilde. Jeg forstår at du er sliten av å ha så negative tanker om deg selv og at du gjør så godt du kan å håndtere alt sammen.

Det er fint at du og moren din har søkt hjelp. Det å vente på og få hjelp kan oppleves ekstra tungt fordi det kan være en risiko for at man får avslag. Noen ganger kan man søke igjen eller klage dersom man ikke får hjelp.

Jeg syns det høres ut som du trenger hjelp og jeg vil anbefale deg å be om samtaler hos helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom.

Der kan du si det du sier til oss og du kan få hjelp der mens du venter på svar der du har søkt om hjelp.

Det kan høres ut som du har et anstrengt forhold til mat og at mat blir noe du enten utelukker eller spiser for mye av. Det kan være en måte man regulerer vonde følelser på og for mange så føler man seg ofte enten bra eller veldig dårlig. Det å skade seg selv blir også en strategi mange kan bruke for å holde unna vanskelige følelser.

Dette er temaer du kan snakke med helsesykepleier om. Jeg vil anbefale deg å forsøke og tenke positivt om deg selv. Du har absolutt en verdi selv om du har en indre kritiker som gir deg annen informasjon. Det er ikke alltid den gir deg riktig informasjon.

En øvelse er å finne en ting du kan si til deg selv hver dag som du liker ved deg selv. Det er lov å si noe pent om seg selv og det er lov å øve seg på og si det til seg selv.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Du er god som gull og jeg heier på deg!

Ønsker deg alt godt!

Hilsen psykiatrisk sykepleier