Lurer på om hun sliter med separasjonsangst.

Jente, 19

Jeg har siste 1,5 året utviklet seperasjonangst fra min mor. Dette er bare blitt værre og værre og vet ikke lengre hva jeg skal gjøre med det... Litt forhistorie som jeg kan tenke meg spiller inn; mamma pappa skilte seg i 2014 pappa ble alkoholiker og begynte slite så ekstremt psykisk at han ikke fikk lov ha samvær med oss av bv så da ble jeg ekstra knyttet til mamma og har bodd m kun hun siden da. For 4 år siden ble jeg veldig syk (fikk ME) og er ikke før nå siste tiden jeg har begynt bli bedre, men i hvertfall så var jeg ekstremt knyttet og avhengig av hun da siden jeg trengte hjelp t så og si alt, og hun hadde hjemmekontor hele tiden pga corona som gjorde det lettere være hjemme med meg. Siste 2 årene har jeg og vært i et veldig usunt forhold med mye drit og krangling, de siste 6 mnd etter jeg turde åpne opp om at forholdet ikke var bra har mamma vært min støttespiller gjennom det og vi har nå slått opp. Nå klarer jeg nesten ikke være vekke fra hun 1 time engang uten begynne grine.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er leit å høre at du har det sånn. Du er tydeligvis bevisst på det og det kan være en god start.

Hva folk flest ikke vet, er imidlertid at separasjonsangst hos voksne er vanlig. Hvis du er en voksen som lider av tilstanden, betyr det at du opplever faser av angst når du er atskilt fra noen. Som regel handler det om at du er redd for å «miste», og at du er avhengig av din partner for å føle deg trygg. Dette er ikke uvanlig .

Vi kan føle savn i både kropp og sinn. Eksempler på fysiske symptomer kan være hjertebank, økt puls, pusting, svetting, varmebølger eller frysninger som går igjennom kroppen.

Hvis du savner noen veldig mye, kan det også gi ubehagelige symptomer som hodepine, kvalme, svimmelhet, utmattelse og rastløshet.

Savn kan gå over til sorg, og savn over lengre tid kan føre til depresjon og at ting blir vanskelig i andre deler av livet også.
Vi håndterer savn og sorg på ulike måter, og det er ikke noen feil måte å savne på.

Noen kan oppleve savn som et tomrom, som igjen kan gå over til at de «ikke føler noe i det hele tatt». Det er også vanlig å oppleve at vi ikke ønsker å tenke så mye på den vi savner, og heller fokusere på andre ting.

Å være skilt fra en ektefelle, kjæreste eller en av foreldrene kan utløse separasjonsangst hos voksne. Vanligvis er denne personen en primær omsorgsperson og er sentral i livet ditt. Den gode nyheten er at separasjonsangst hos voksne kan håndteres.

Du bør oppsøke hjelp slik at du ikke sliter deg ut på dette og slik at forholdet deres ikke blir ødelagt på grunn av dette. Snakk med fastlegen din om en henvisning videre til spesialisthelsetjenesten. Vis gjerne fastlegen din det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil fastlegen din forstå hva du har opplevd i barndommen, de siste årene og det du sliter med i dag, og da vil fastlegen din hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg og at du fikk svar på det du lurte på! Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 22.11.2022

Oppdatert: 22.11.2022