Hvordan komme meg videre etter bruddet når jeg elsker ham?

Jente, 17

Jeg har vært sammen med en gutt i 1 år i slutten av november. jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre fremover og jeg klarer ikke høre på noen sine anbefalinger! vi har hatt det veldig opp å ned gjennom typ hele forholdet. han har såret meg mye, fks. har vært med exen sin flere ganger, chattet med henne, kjørt vannscoter med henne, vært hjemme hos henne uten at jeg visste det++ og fant det ut av noen andre. han har også vært på kjøreturer med noen eldre jenter, noe jeg fikk vite for ikke lenge siden, også har det alltid skjedd noe hendelser med jenter, jeg har gitt han sjanser på sjanser konstant hele tiden og klarer aldri slutte å gjøre det, og han har lovt meg millioner av ganger at han skal endre seg, men det skjer aldri. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger, for jeg vil være sammen med han men jeg vil ikke at han skal behandle meg slik. jeg har slått opp med han nå, men samtidig så kommer jeg aldri til å finne en bedre enn han, jeg elsker han liksom, men samtidig hater han

Hei

Det er helt forståelig at du kjenner på at valget ditt er tøft fordi du er så glad i kjæresten din, men samtidig så er det noe inni deg som kjenner på at forholdet dere ikke har vært bra for deg. Dette er en veldig fin refleksjon av deg og viktig å gjøre når du kjenner på denne magefølelsen.

Det å være forelsket og ha kjæreste skal være noe fint, det skal gi håp og støtte både i motgang og medgang, når noe er vondt eller bra.

Slik du beskriver det, har du fått vite ting bak ryggen din, fått løfter om endring som ikke er holdt, og gitt ham sjanse etter sjanse. Du har gjort mye for å få forholdet til å fungere. Du kan ikke endre en annen person, og endringen har ikke kommet fra ham.

Det er naturlig å kjenne på at du aldri vil finne noe som er bedre enn ham nå, det er sorgen som snakker. Det føles kanskje ikke sånn akkurat nå, men jeg lover at det blir bedre. Og en vakker dag, så forelsker du deg på nytt i en annen person.

Det viktig nå er at du tar vare på deg selv. Det beste er å akseptere at du har det sånn akkurat nå. Da trenger du å være en god venn med deg selv. I tillegg kan det være lurt at noen av dine nærmeste rundt deg vet om det, så du kan få litt ekstra støtte og omsorg. Familien din er ikke tankelesere, så det kan fort bli misforståelser hvis du ikke forteller dem om hvordan du har det.

Det er også lurt å bruke energien på noe som er godt for deg som for eksempel å møte venner, trene, se filmer eller noe annet du liker.

Jeg vil også foreslå for deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, slik at du kan snakke med noen om det du opplever. Det kan bli vanskelig i lengden å tenke på dette alene uten å ha noen å lufte tankene med. Venner kan også være fine å snakke med dette om for å få støtte fra hverandre – kanskje har de egne erfaringer å dele med deg?

Til sist vil jeg bare si at du er tøff som søker råd og hjelp om dette temaet som kan være veldig privat og sårt. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Sender deg varme tanker og ønsker om alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 10.10.2026