Jeg driver med selvskading men vet ikke hvorfor.

Jente, 16

Hei, jeg driver med selvskading men vet ikke hvorfor. Hvis jeg kjeder meg, så jeg kan finne på å gjøre det. Jeg utfordrer meg til å gjøre noe verre hver gang, og hvis ikke jeg får det til blir jeg skikkelig skuffa og sint på meg selv. Jeg føler meg jo trist innimellom, og jeg kan selvskade da og men vet ikke en gang hvorfor jeg gjør det. Første gangen jeg gjorde det er år siden så jeg vet ikke engang hvordan det begynte.. Jeg kan føle at jeg skulle ønske jeg ikke var til, men det er ikke sånn at jeg prøver å ta selvmord heller. Mange sier de driver med det fordi de blir letta men jeg føler ikke noe av det. Jeg har hatt diagnosen angst og depresjo lenge men føler ikke det er riktig, så jeg vet ikke hvem jeg er liksom. Jeg har trodd lenge jeg har hatt noe annet men det var ikke det heller så det har ikke hjelpet meg heller. Etter den utredelsen ble jeg bare kastet ut sv BUP. Jeg skjønner bare ikke hva det er med me. Er det jeg gjør normalt?? Takk

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Du spør om det du gjør er normalt. At du kanskje ikke alltid selvskader for de samme "grunnene" som andre og at du stadig utfordrer deg selv til å gjøre noe verre.

Begrepet "normal" er veldig vidt, det er veldig mye som faller innenfor "normal". Vi mennesker er forskjellige og jeg får ikke inntrykk av at det du beskriver i innlegget ditt er noe unormalt.

Ulike mennesker selvskader av ulike grunner. Uansett grunn, så er det en skadelig måte å håndtere psykisk uhelse på.

I tenårene skjer det store endringer i hjernen og tanker/følelser kan da oppfattes veldig uforståelige for en selv og andre. Den psykiske helsa svinger mer fordi hjernen ikke er ferdig utviklet.

Istedet for å sykeliggjøre og sette en diagnose på det du strever med, kanskje du kan tenke at du er i prosess, at ting vil falle på plass etterhvert og bli mer forståelige når du nærmer deg 20. Du er helt normal :-)

Kanskje du kan utfordre deg på andre måter enn å skade deg selv? Gå heller utenfor komfortsonen din og ta sjanser sosialt?

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 13.7.2024