Jeg tenker på selvskading hele tiden.

Hei,

Du er iallefall ikke ekstremt rar. Hvis det stemmer, så er du i samme båt som veldig mange andre tenåringer.

Det er utrolig lett å bli avhengig av selvskading som en måte å dempe indre uro, stress, frykt og negative tanker. Grunnen til det, er fordi selvskading fungerer så raskt og effektivt.

Det er veldig forståelig, at mange gjør det, når det virker som en quick fix. Hvem vil ikke ha det?!

Dessverre så er det en svært skadelig måte å møte følelsene sine på, som vil gjøre den psykiske helsen dårligere så sikt. Du blir redd for å føle vonde følelser og lærer ikke å håndtere smerten på andre måter.

I psykologien finnes det aldri noen quick fix ut av problemene, hvis du vil bli bedre på sikt.

Livet svinger voldsomt i tenårene og består av en god del negative følelser og psykisk smerte. Du blir sterkere som menneske om du håndterer disse følelsene på en god måte og tar bedre vare på deg selv (istedet for å skade deg selv). Kanskje du tåler vonde følelser bedre enn du tror?

Istedet for å sparke løs på deg selv, prøv heller å strekk ned en hjelpende hånd. Møt smerten med vennlighet, støtte, godhet og raushet. Med en vennlig indre samtale kan du dempe smerten selv og bli sterkere psykisk.

Prøv å "romme" de vonde følelsene, vær nysgjerrig på dem, hva forteller de deg? Stemmer de med virkeligheten eller kan du ha tolket noe feil? Kan du fortelle deg selv noe som kan være en trøst og en støtte innover?

En god måte å håndtere de vonde følelsene på, kan også være å oppsøke hjelp, sette ord på det som er inni deg, våge å være sårbar sammen med andre, være med mennesker som gjør deg godt, pleie vennskap, være fysisk aktiv eller være kreativ (tegne, male, lage ting...).

For hver gang du klarer å håndtere psykisk smerte på en annen måte enn å selvskade, så vil du få en sterkere psykisk helse. Våg å være i smerten, hvem vet, kanskje tåler du det bedre enn du tror?

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no