Ville kjæreste akkurat nå vært bra for meg, eller blir det for mye?

Jente, 13

Hel,jeg er en jente på 13 år som sliter med generalisert angst.Jeg blir beskymret over mye. Blant annet hvordan jeg skal være rundt folk, stresser mye med hvordan jeg ser ut også og om det jeg har sagt tidligere på dagen har vært feil o.s.v Nå har jeg blitt forelsket, jeg vet at han også er forelsket i meg. Siden han har spurt meg om å bli sammen. Da sa jeg nei. Og sa jeg hadde nok med meg selv akkurat nå. Jeg er veldig forelsket i han, noen ganger kommer det bare tanker som sier at jeg ikke burde bli sammen med han. Mamma sier også at jeg skal velge dette selv. Men hun har også sagt at det kan bli litt mye for meg akkurat nå. Jeg er veldig sliten. Men tenker også at det kan hjelpe å få en kjæreste. Dette er første gangen jeg er forelsket,og har sommerfugler i magen nesten hver kveld når jeg tenker på han.Så jeg lurte på om dette er bra for meg? Om jeg burde bli kjæreste med han?Eller om jeg burde si nei.Kanskje prøve å stenge ute forelskelsen?(har prøvd dette) Hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg forstår godt at du synes at det har blitt for mye for deg, og kjæreste på toppen av alt det andre, kanskje ikke er så smart akkurat nå.

Du skriver at du har generalisert angst. Det er en "voksen" diagnose, så jeg regner med at når noen har gitt deg den diagnosen, så er du allerede en del av spesialisthelsetjenesten, at du allerede får hjelp mot angsten din?

Angst er ganske vanlig, spesielt er det vanlig å være 13 år og usikker på seg selv og være engstelig nettopp for de tingene du beskriver. Selv om det er vanlig, så er det også veldig plagsomt, og noen kan finne angsten lammende. Det vil si at du føler deg lammet når det kommer til å ta avgjørelser og beslutninger om saker som skjer i livet ditt.

Bekymring er også ganske vanlig, samtidig som det er en unyttig greie. 99 % av det du bekymrer deg for kommer aldri til å skje, derfor kan det være en god øvelse å forsøke å realitetsorientere seg selv litt. Nemlig ved å spørre deg selv om hvor sannsynlig det er at akkurat det du bekymrer deg for, kommer til å skje. For eksempel er en vanlig bekymring at foreldrene dine skal bli syke og dø. Hvis de ellers er friske og sunne, så er jo ikke sannsynligheten særlig stor for det, er den vel?

Jeg tror at du har helt rett i at kjæreste akkurat nå kanskje ikke er så bra for deg, du har nok med alt det andre du strever med. Mamma kan godt støtte deg ved å være tydeligere med deg, i stedet for å si at du får du bestemme selv.

Jeg synes du skal fortelle alt dette til behandleren din. Det er smart å få snakket ordentlig gjennom dette med den som har utredet angsten din og gitt deg diagnosen generalisert angst.

Hvis jeg derimot har misforstått, at du ikke har en behandler i spesialisthelsetjenesten, og at det er du selv som tror du har generalisert angst, så synes jeg du skal snakke med en voksen, utover mamma. Jeg synes du skal kontakte helsesykepleier på skolen din. Sammen kan dere finne måter å håndtere angsten på, som ved å ikke gi etter for den, men tåle å kjenne på angsten og så også kjenne at den går over.

Uansett er det bra å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 29.12.2022