Jeg har noen tanker som jeg ikke klarer å stoppe

Hei!
Jeg syns du er så modig som sier til oss hvordan du har det. Noen ganger kan det å dele tankene sine med noen være et viktig første steg for å få hjelp.

Du sier du har hatt en del kjedelig så langt i livet. Da er det ikke rart at det blir skummelt å tenke fremover. Frykten kan være at man er redd for at det ikke vil bli bedre.

Når vi går med alle tanker helt for oss selv så kan de vokse og vanskelig å håndtere. Det blir også lettere å tro på at tankene sier sannheten. Tanker påvirker også følelser som igjen påvirker vår adferd. Et eksempel er at tenker vi at vi ikke vil være sosiale fordi vi f eks er redd hva andre skal tenke om oss så vil følelsen frykt gi oss informasjon om at det er skummelt å være med andre og vi vil jo ikke utsette oss for det som er skummelt. Da kan adferden bli at vi isolerer oss og holder oss for oss selv.

Jeg vet at det kan være skummelt å snakke med noen om sine tanker men jeg håper likevel at du vil utfordre deg å prøve. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din og du kan si akkurat det du sier til oss. Det er mange som skriver til oss og som sier at de syns det er skummelt å be om hjelp. Men helsepersonell har god erfaring og kunnskap til å kunne hjelpe ungdom som strever.

Dessuten vil det å utfordre tankene gjøre at man lærer seg å tenke nytt og mer positivt slik at man også kan få håp om at fremtiden kan bli bra. Selv om det ikke er bra nå så vil det ikke bety at det alltid skal være slik. Det kommer til å bli bedre.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Alt godt til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier