Har det vanskelig, burde jeg si dette til terapeuten?

uhh, så jeg har bare kommet fram til at jeg rett og slett ikke passer inn her i samfunnet/verden. kommer aldri til å få det jeg vil. det er ikke noe sjangs for at jeg skal kunne ha et bra liv…vet ikke hvordan man forklarer dette. jeg vil liksom på en måte ikke dø tror jeg men vil hvertfall ikke være her. vil fryse tiden og ta en laaaaaang pause. vet ikke om en pause er nok engang, hver gang jeg prøver å ta en pause er det like ille hver gang man kommer tilbake. når jeg prøver å se fram til hendelser andre ser fram til (gifte seg, russetiden alt sånn) føler jeg ingenting glede. livet er ikke gøy og jeg ser ikke frem til noenting. blir så ekstremt sliten av å prøve å virke glad hele tiden, så måtte bare skrive et sted. har samtaler innimellom med en slags terapeut men pm noe annet burde jeg ta dette opp også?? kan ikke fortelle noen om dette fordi jeg vet hvordan det er å høre sånn man blir redd for at de skal drepe seg selv det er ikke gøy vil ikke at noen skal føle et ansvar for det