Jeg vil ikke at venninnen min skal i min klasse. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nås om du er så usikker på hva du skal gjøre. Det er helt forståelig at du kjenner på at valget ditt er tøft fordi dette er jo en venn du har, men samtidig så er det noe inni deg som kjenner på en tvil på vennen din er bra for deg. Dette er en veldig fin refleksjon av deg og viktig å gjøre når du kjenner på denne magefølelsen.

Det å ha venner er noe som skal være noe fint, det skal gi deg støtte både i motgang og medgang, når noe er vondt eller bra. Samtidig kan vennskapet føre til at du kan bli forvirret av alt som skjer rundt dette. Det er normalt å få mange tanker i hodet og føle at ingenting gir mening når det finnes et hav av meninger om hvordan venner bør være mot hverandre. Når man får disse tankene er det normalt at du kan føle deg usikker og kanskje kjenne på at det er bare du som opplever dette i et vennskap.

Når du skriver at du opplever alt dette negative i forhold til vennen din, så er det helt forståelig at du nå ble glad over å ikke komme i hennes klasse. Mange som opplever negativ sosial kontroll opplever at friheten deres blir mindre. Det begynner mange ganger i det små og utvikler seg sakte til at du får bestemme mindre over eget liv. For eksempel valg av andre venner eller at hun tar mye plass og oppmerksomhet.

Mange ungdommer som opplever at venner kopierer livet deres og reagerer på du har andre venner enn dem, kjenner på vanskelige følelser som ensomhet, tristhet og håpløshet. Som du ser så er dette følelser som er vanskelig å stå i alene. Hun synes nok derfor at det er trist at du ikke kom i hennes klasse og vil nå søke trygghet ved å komme i din. Det at hennes mor støtter henne på dette kan nok gjøre det slik at dette vil skje.

Det er her det er så viktig at du setter grenser på hva som er greit for deg å godta fra henne. Bruk litt tid på å forklare henne hvordan du opplever dette vennskapet og vær tydelig på dine grenser. Kanskje kan det føre til at hun blir bedre, men er hun en som sliter med relasjoner og er veldig kontrollsøkende så vil du kanskje oppleve at dette ikke endrer seg.

Å snakke om vennskap kan være sårt for deg, du kan også regne med at det kan komme reaksjoner fra vennen din som kan innebære blant annet sinne og motsigelser. Dette er helt normalt og hun må få lov til å ha sine følelser, så lenge hun ikke tar de utover deg. Du kan også si til vennen din at du trenger tid på å finne ut av ditt forhold til henne for at det skal føles rett for deg og ikke bare for å tilfredsstille henne. Husk også at det er helt normalt i din alder og endre seg og finne nye venner. Dette er fordi at interessene forandrer seg og mange begynner å vokse litt fra hverandre. Dette er viktig at du vet slik at du ikke føler at du er den som er en dårlig venn.

Jeg vil foreslå for deg å ta kontakt med helsesykepleier hvis du har det på skolen din, slik at du kan snakke med noen om det du opplever. Det kan bli vanskelig i lengden å tenke på dette alene uten å ha noen å lufte tankene med. De andre vennene du har kan også være fine å snakke med dette om for å få støtte fra dem– kanskje har de egne erfaringer å dele med deg?

Til sist vil jeg bare si at det er viktig at du kjenner på din egen magefølelse. Det er en grunn til at den er der, det vil ikke si det samme som at du aldri skal snakke med henne igjen. Men, du kan kanskje være flinkere til å tenke litt på eget behov i forhold til venner.

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.