Kan jeg be fastlegen om hjelp til å gå ned i vekt?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Å spise bare 800-1400 kalorier om dagen er lite, og alt for lite for en aktiv ungdom i vekst. Vekten som du beskriver er helt normal i forhold til din høyde, og vi i ung.no anbefaler ikke at normalvektig barn og ungdom skal slanke seg eller gå ned i vekt.

Du skriver at du har gått ned i vekt, og så begynt å gå opp igjen. Dette er helt normalt når man går ned i vekt ved å sulte seg eller spise svært begrenset med mat. Når kroppen får i seg et svært lite antall kalorier og du spiser langt under behovet ditt vil du først gå litt ned i vekt, men deretter vil kroppen din begynne å sette i gang tiltak for å stoppe vekttapet, blant annet ved å senke forbrenningen. Dette kalles «sparebluss-effekten».

Dette er fordi kroppen ikke vil ned i vekt, og gjør det den kan for å stanse vekttapet. Dette betyr i praksis at du forbrenner litt mindre kalorier per dag enn hva du gjorde før vekttapet. Hvor mye dette er snakk om er veldig individuelt. Du vil fortsatt ha en forbrenning, men denne vil være lavere etter et stort og raskt vekttap enn før du begynte å gå ned i vekt.

Det er slik at forbrenningen blir lavere når du spiser lite og har gått ned en del i vekt, slik som du beskriver. Det er to hovedårsaker til at forbrenningen går ned:

• For det første får du lavere forbrenning (resting energy expenditure)/ hvilemetabolisme når vekten går ned. Hvis du slanker deg så får du en lavere vekt, og da mister du også muskelmasse (kalt fettfri masse i forskning), og dette fører til et lavere energiforbruk gjennom dagen. Dette skjer om du går raskt ned i vekt, f.eks ved å spise svært lite.
• Den andre årsaken er at kroppen kompenserer for at du spiser lite med å sette ned forbrenningen (for å unngå vektnedgang). Forskning viser at dette skjer, men det varierer i hvor stor grad (avhengig av hvor mye man veier, om man trener osv.). Forskning viser også at forbrenningen hos mange er lav i lang tid etter man har gått ned i vekt. Dette skjer for å forsøke å få personen til å legge på seg igjen. Det kan ta opptil 3-5 år før kroppen "godtar" en ny kroppsvekt, og forbrenningen går tilbake til normalt.

Det er ulikt fra person til person i hvor stor grad forbrenningen går ned om man spiser mindre. Én studie jeg fant viste at den gikk ned 11 % i gjennomsnitt. Det betyr at hvis man normalt forbrenner 1500 kalorier (uten trening og aktivitet), så forbrenner man nå ca 1350 kalorier. Da er det klart at hvis man spiser under dette, så går man fortsatt ned i vekt. Når det er snakk om så lave mengder kalorier, så vil man uansett gå ned i vekt. Det er derimot ikke sunt å ligge så lavt på kalorier over lengre tid. Kroppens maskineri klarer ikke fungerer optimalt uten nok energi/kalorier.

I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og det er viktig at du får i deg nok næring gjennom maten som du spiser for at den skal få utvikle seg optimalt. Spiser du for lite i denne perioden kan du risikere å utvikle mangler på næringsstoffer, noe som i verste fall kan føre til skader på kroppen din som kan følge deg videre i voksenlivet.

Du kan lese mer om hva som skjer med kroppen din hvis du spiser for lite her.

Den praktiske betydningen av "sparebluss" er at hvis du spiser så lite som f.eks 800 kalorier en stund, så går forbrenningen (litt) ned, og hvis du da går tilbake til å spise normalt, så vil du plutselig legge på deg, eller hvis du begynner å spise mer (men fortsatt prøver å slanke deg), for eksempel med kutte inntil 500 kalorier av dagsbehovet (som er det som er anbefalt, for eksempel fra 2000 til 1500 kalorier), så er det ikke sikkert det kommer noen resultater fordi forbrenningen ligger rett under 1500.

Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt, skal dette alltid skje under oppfølging av helsepersonell. Dette er for å forebygge at du utvikler noen mangler eller ikke får i deg den næringen som du trenger under puberteten. Dersom du spiser mindre enn 1500 kalorier om dagen er det nesten umulig å dekke behovet for alle de ulike næringsstoffene, og du kan lett utvikle mangler.

Jeg vil sterkt råde deg til å ta kontakt med fastlegen din, helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. De kan alle hjelpe deg med å vurdere vekten din og komme med gode råd tilpasset akkurat deg. Du lurer på om du kan ta kontakt med fastlegen for å undersøke om det er noe galt med forbrenningen din, men ut i fra hva du skriver virker det rett og slett som at du har ligget i et for lavt energiunderskudd for lenge, og at kroppen din nå har satt i gang tiltak for å hindre videre vektnedgang. Dette kan fastlegen din forklare deg mer om og hjelpe deg med videre. Der kan du også få tatt blodprøver for å utelukke at du har noen mangler på viktige næringsstoffer.

For å få til en sunn og varig vektnedgang er det helt avgjørende at du finner et kosthold og en livsstil som du trives med og kan opprettholde over tid. Gjør du ikke det vil du bare oppleve at vekten øker igjen så fort du begynner å spise normalt. For de fleste innebærer et slikt kosthold et kosthold med fokus på sunne og næringsrike matvarer, samt økt fysisk aktivitet i hverdagen.

Dette er våre generelle råd for et sunt kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

Selv om kostholdet og økt hverdagsaktivitet er viktigst for å gå ned i vekt, er trening også en bidragsyter, og spesielt intervall- og styrketrening kan gjøre det lettere å miste noen kilo.

Jeg legger også ved noen artikler med flere gode råd for en sunn vektnedgang og en sunn livsstil.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no