Spørsmål og svar

Hei,

Så leit at du kjenner det så ille. Det høres ut som du opplever at foreldrene dine ikke forstår deg eller lar deg være som du er. Det er en ekkel og slitsom følelse å ha.

Er dette noe du har kjent på over tid, eller er det noe som har begynt å bli irriterende og vanskelig nå i det siste?

Noen ganger er det ting som har vært vanskelig over tid som vi må ta tak i, mens andre ganger kan vi være i en litt midlertidig krise i oss selv eller med forhold til andre.

Uansett hvordan det er for deg, så er det viktig å si at dette er noe som kan løse seg og endres.

Vi kan kjenne oss låst i en situasjon og bli redde for at det som er vanskelig alltid kommer til å være vanskelig. Når vi er barn, som du fremdeles er, er vi i tillegg litt mer fanget i hverdagen. Det kan kjennes ekstra tungt ut.

Men det betyr ikke at det kommer til å være som dette for deg for alltid, og du har rett og krav på å bli behandlet bra.

Jeg synes du burde snakke med foreldrene dine om at du kjenner dette er tungt. Forsøk i så fall å ta dette opp med dem når dere alle er uthvilt og har tid til å snakke ordentlig.

En del ganger er vi kommet inn i mønster der vi snakker sammen eller krangler på de samme måtene, og da er det vanskeligere å komme på nye eller gode løsninger.

Om du ikke kan snakke med dem, det er for vanskelig, eller det bare blir verre av det burde du også snakke med noen andre.

Du kan for eksempel selv ta kontakt med familievernkontoret, som kan hjelpe deg og familien å snakke bedre sammen.

Det er også mulig for deg å snakke med noen på helsestasjon for ungdom, eller helsesykepleier på skolen.

Det å dø er i alle fall ingen god ide.

Livet er større enn alt som er vanskelig, og alle følelsene dine. Følelser, tanker og situasjoner endrer seg også hele tiden. Det er viktig å kjempe videre, og be om hjelp når du trenger det.

Hvis du har selvmordstanker er det viktig at du sier i fra til noen om det. Det er viktig å håndtere i seg selv, i tillegg til at det er et sterkt tegn på at du ikke har det noe bra, og trenger mer hjelp, støtte og trøst enn du har nå.

Ring 113 eller legevakt på 116 117 om det er helt akutt.

Jeg legger også ved noen nummer til hjelpetelefoner, og lenker til deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no