Kasta ut hjemmefra, utsatt for hat på skolen. Har det veldig vanskelig.

Hei!

Det er veldig forståelig og helt normalt at du har det tungt nå, du har opplevd mange store belastninger i livet ditt på en gang. Både det med barnevernet og mamma, du har flytta, det har vært mye krangling, det har vært vanskelig med venner og på skolen. Da er det ikke rart at du kjenner deg ekstra sliten og nedfor om dagen.

Det er vondt å høre at du har blitt utsatt for ryktespredning og at du har følt på hat fra medelever. Sånn skal ingen barn/unge behøve å ha det! Jeg lurer på om skolen vet om det som skjer rundt deg? Hvis ingen lærere/sosiallærere eller helsesykepleier vet om det så må du gi beskjed ett av de stedene. Voksne som jobber i skolen som får vite at sånne ting skjer har plikt til å reagere, i følge en paragraf som heter § 9A, som handler om barn/unges rett til å ha et trygt skolemiljø. Les mer her om hva du kan gjøre for å informere de voksne på skolen. Jeg vil at du gjør det med en gang!

Du skriver at det ikke går en eneste dag uten at du tenker på å ville ta livet ditt. Det blir jeg bekymra for! Samtidig er det fint at de to gode vennene dine holder deg vekk fra å faktisk gjøre det. Det er bra at andre mennesker vi er glad i påvirker og beskytter oss. Jeg tror at det er mange andre rundt deg, i tillegg til de to gode vennene dine, som også ville blitt helt knust om du tok livet ditt. Jeg håper tanken på at du betyr noe for mange andre mennesker også holder deg unna å ville gjøre det. Samtidig kan jeg forstå at du vil vekk fra alt det vanskelige. Da kan det noen ganger kjennes som den eneste løsningen er å bare forsvinne. De fleste som har det som deg vil egentlig ikke dø, de bare orker ikke å ha det sånn de har det akkurat nå. Jeg vet ikke om det er litt sånn du kjenner det?

Jeg vil si til deg, at hvis du tenker mer og mer på å ta livet ditt, så ring etter hjelp. Da kan du ringe Legevakt 116 117 eller ambulanse 113. Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge. Det er veldig viktig at du ikke går alene med slike tanker, og det finnes hjelp å få!

Jeg vil også minne deg på at selv om det er vondt å være deg nå, nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer til å bli bedre og du skal leve ditt eget liv der du selv kan finne en vei som er god for deg. Du har to gode venner, skriver du. Det er viktig. Som sagt håper og tror jeg at det finnes flere andre mennesker i livet ditt som liker deg, og som gir deg en følelse av å være bra. Det kan være pappa, besteforeldre, tante/onkel, foreldre til venner, trener, eller kanskje kontaktpersonen i barnevernet, om du fortsatt er i dialog der? Husk at du kan prate med alle disse voksne. Hvis du tør å åpne deg og fortelle hvor vanskelig du har det inni deg nå så kan de også hjelpe deg.

I tillegg til det jeg har skrevet så har jeg funnet frem til noen artikler til deg som handler om hva man kan gjøre når man har det vanskelig hjemme/på skolen, og når man får tanker om å ta livet sitt. Jeg håper du kan lese dem, da får du flere tips. Alt godt til deg. Skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no