Bør jeg fortelle terapeuten min at jeg har savnet hen?

Hei,

Så fint spørsmål. Jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i at de ikke helt skjønner seg på terapeut-pasient forholdet, og at de er usikre på hva de bør si eller ikke.

Det kan være veldig fint å ta opp at du har savnet terapeuten din. Det kan også være bra å snakke om at du har vært usikker på om du skulle si det, og generelt hva du bør si og ikke.

I terapi spiller forholdet mellom pasient og terapeut en stor rolle, og både gode og vanskelig følelser begge veier kan spille inn på hvordan dere jobber sammen og hva som skjer i terapien.

Det som mange ganger kan være veldig vanskelig og rart er at det blir et veldig nært forhold, samtidig som det er en stor maktforskjell mellom deg og teapeuten din, og det skal være profesjonelt samtidig.

Det er veldig vanlig å kjenne seg knyttet til terapeuten sin, og at både terapeut og pasient bryr seg om hverandre. Samtidig kjenner ikke du terapeuten din så godt som hen blir kjent med deg, og det skal også holdes grenser mellom dere. Det kan kjennes merkelig ut og tidvis gjøre situasjonen forvirrende og kanskje litt rar.

Alt det er det viktig å snakke om og få frem, for det kan klart påvirke om du forteller ærlig om hvordan du har det til terapeuten din eller ikke, og hvordan du har det. Kanskje snakker dere om noe som er relevant og viktig for deg, men om du samtidig egentlig tenker mye på hvordan forholdet er mellom dere kan det forstyrre det andre dere jobber med.

Kanskje er det noe terapeuten gjør eller måter du blir behandlet på i terapi som du ikke får andre steder i livet? Hva er det du har savnet ved terapeuten, og kan det gi deg noe informasjon om hva du savner i livet ditt? Er det bare at terapeuten er en fin person og du vil si i fra at det har betydd noe at hen har vært borte?

Generelt er det en sunn reaksjon å savne noen du har snakket mye med over nesten ett år. Vi mennesker trenger hverandre og knytter oss til hverandre, og det er sånn vi overlever, lever og trives. Det er ikke noe rart eller galt med å da ha savnet noen som har betydning for deg, og det er ikke noe feil i å fortelle det.

Hvis du ikke helt vet hvordan du skal starte samtalen eller hvordan du skal fortelle dette, kan du alltids vise det du har skrevet her til oss og eventuelt hva vi har svart. Jeg pleier noen ganger å råde om det, fordi det kan være lettere å vise noe skriftlig enn å si noe muntlig.

Jeg legger også ved noen artikler, og håper dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no