Jeg har droppet ut av VG 1 og foreldrene mine stresser meg

Jente, 15

hei, eg har droppa ut av vg1 og no har eg et helt år skole fri. greia er, foreldrene mine er veldig opptatt med at eg skal få meg jobb. eg har ingenting imot med å få meg jobb, men helt siden eg slutta på skulen, føler eg at eg har ikke fri fra foreldrene mine, plus så er de så jævlig urettferdig når det kommer til forkjellige ting og eg orker bare ikke. eg føler meg konstant paranoid og deprimert (eg har ikke diagnose på depresjon, men det er den enklaste måten å forklare det på) fordi de gir meg ikkje plass til å kunne puste og rette meg opp. eg føler at eg blir pressa til ting eg ikkje har lyst til, og det ofte blir for mye og da blir eg lett sur og irritert. det skaper bare for mye problemer og eg føler det er ikke vert å prøve med dem, eg vil bare flytte ut. eg føler meg dramatisk fordi eg blir irritert på taken av å få meg jobb, men det er så mye mer enn bare det, men eg føler om eg forteller det, skal de love å forandre på seg, men så skal de vere helt lik. eg føler meg håpløs.

Hei

Jeg kan skjønne at det kan være stressende og slitsomt at foreldrene dine har meninger om hva du skal gjøre nå. Du beskriver også at du føler deg presset, at du ikke får nok rom til å puste, og at du er sliten av situasjonen hjemme.

Det aller viktigste er at du selv tenker ut hva du ønsker nå.

Kanskje kunne du også trenge å snakke med noen? Jeg tenker at det å snakke med fastlege eller helsesykepleier kan være fint nå. Da kan du også få hjelp til å sortere tankene. Hvis du føler deg deprimert, er det også viktig å få snakket med noen om det. Det kan hende at du trenger hjelp, men det kan også hende at du er veldig sliten av situasjonen du står i akkurat nå.

Snakk med foreldrene dine og si at du trenger litt ro.

Så kan du videre tenke på hva du ønsker. Kanskje du ønsker å jobbe litt? Er det noe du har lyst til å lære deg? Eller kanskje du kan gjøre noe helt annet? Noen ungdommer drar på folkehøyskole, andre drar på språkreise.

Du trenger ikke å føle deg håpløs. Det høres ut som om du gjør så godt du kan i en situasjon som er ganske vanskelig.

Akkurat nå høres du sliten ut, og kanskje også stresset. Derfor tenker jeg at det kan være fint å søke litt støtte og hjelp til å sortere tankene dine.

Jeg anbefaler deg å tenke på hva du kan gjøre for å få det litt bedre fremover, og hva du ønsker at det neste året skal inneholde for deg.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 28.8.2026