Kva gjer at eg er kjempeglad og så plutselig deppa?

Hei du

Fint at du tar kontakt.

Du skriv "ikkje si det er hormoner" og då blir det jo litt dumt at eg skriver noe om det - men samtidig så kan eg ikkje unnlate å nevne noe om det som eg tenker kan vere sannsynlig at i alle fall er ein del av biletet. Hormonar i puberteten, som testosteron og kjønnshormonar, kan forårsake intense humørsvingningar, irritabilitet, tristhet og sterke følelsar hos 14-åringar, noe som er heilt normalt, men kan følast overveldande.

Når det er sagt så høyres det ut som du tenker at det du opplever henger sammen med noe anna som ikkje kan forklarast av hormonar - og det kan godt hende. Du forteller f.eks om økt irritabilitet og det høyres ut som at du tenker at det kanskje henger saman med vennskap/relasjonane dine og korleis dei er for tida. Det høyres einsamt ut og kanskje slitsomt i lengden å ta inn andre sin depressivitet. Det at det er vennane dine gjer at du blir påvirka av det mest sannsynlig og at du tar innover deg korleis dei har det. Då kan du muligens kjenne på ein slags emosjonell/følelsesmessig slitasje over tid - der det blir slitsomt å vere glad og du blir påvirka av det som skjer rundt deg.

Når det kjem til eksempelet ditt med muffins (og gode følelsar, glad) og så nedstemt/deppa etterpå så gir det meining utifrå at det kan svinge sånn der du er veldig inne i aktitiveten (lage muffins, kanskje glede deg til det, vere konsentrert om det) og når du er ferdig med det så mister du litt "piffen", blir litt tom i følelsane, er aleine og må kjenne etter og så kjennes følelsane heilt annleis enn rett før. Det er ikkje noe rart med det - det er naturleg av følelsane kan svinge på den måten litt utifrå kva som skjer rundt oss og kva ein er inne i akkurat då.

Irritabilitet kan handle om fleire ting. Kanskje du kjenner på eit indre press av følelsar som ikkje får utløp og dermed kjem ut som irritabilitet, kanskje du føler deg misforstått eller aleine i vennerelasjonar, kanskje du er lei/sliten av å "halde deg samla" når dei andre er deppa og at det kjem ut som irritabilitet. Det kan også henge sammen med at rutiner kanskje ikkje er heilt på topp - det er viktig og nødvendig å passe på at ein får nok søvn og nok mat og ofte nok måltider samt fysisk aktivitet/tur/frisk luft gjennom dagane. Dette for å vere mest mulig robust i møte med både seg sjølv og andre i alt det kvardagen bringer med seg. Så der kan du se om det er noe å hente på å få betre rutiner.

Treng du noen å sortere følelser og tankar med kan du snakke med helsesjukepleiar på skulen din. Du kan også utforske eigne følelser meir aleine på Følelseskompasset dersom du ønsker det.

Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen