Foreldrene mine omtaler meg kun som mitt biologiske kjønn. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. og deler dette med oss.

Jeg forstår at du ikke føler du får den rette respekten og aksepten for hvem du er, rundt deg.

Alle er sitt biologiske kjønn. I det minste til de eventuelt har fått kjønnsbekreftende eller kjønnskorrigerende behandling.

Ingen andre enn deg kan si noe om kjønnet ditt, ikke hva kjønn du føler deg. Men det er veldig ungt til å være så skråsikker, når du bare er 13 år og nylig har startet med pubertet.

Når du ikke er klar til å komme ut til verden, så er det kanskje like greit å bare være seg selv, uten å snakke for mye om det.

Jeg kan på en måte forstå foreldrene dine også, at de kan være litt oppgitt kanskje, når de har 3 skeive barn, det er ganske uvanlig. Jeg vet ikke hvor mange barn dere er, men det er en høy andel uansett hvor mange barn det er i familien. Dette er vel sikkert foreldrene dine sin måte å håndtere det på. Jeg er sikker på at når de har fått vendt seg til de forskjellige kjønnsvariantene i familien, så kommer de til å være både støttende og forståelsesfulle.

Jeg tenker at når du er klar til å fortelle verden, og det er det bare du som kan kjenne på, så må du være moden for det, og være klar til å forklare folk rundt deg hva det betyr. Det er slett ikke alle som forstår begrepet kjønnsflytende, og enda mindre forstår hva det er rent praktisk. Mange vil nok heve et øyenbryn og tenke, forhåpentlig for seg selv, at "føle seg som nytt kjønn for hver dag, liksom".

Derfor er det smart å vente litt med å komme helt ut med følelsene dine. Du må være voksen nok og moden nok til å tåle dem som ikke forstår, og kanskje ikke minst dem som ikke vil forstå.

Jeg synes du skal snakke med noen om følelsene dine. Gjerne helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)