Jeg passer ikke inn og de andre liker meg ikke. Hva gjør jeg?
Jeg føler meg alene. Jeg har 2 venner som jeg er veldig close med men jeg føler de to passer bedre i lag og de er likens og liker de samme tingene og jeg liker forskjellige ting enn dem og jeg er annerledes. De står og kommentere på kroppene sine når de tydeligvis har sett min. De sier de er feit og tjukk men de vet jo hvordan jeg ser ut. Jeg er ikke akkuratt tjukk men magen min er stor. De vil heller ikke danse på dansegulvet eller noe sånt de er litt kjedelige siden de bare vil scrolle på TikTok. Jeg føler meg utafor. Og på fotball har jeg ingen å være med jeg bare prøve mitt beste på å passe inn. Når vi skal velge partner så er vi 15 på laget. Og 2 og 2 går i lag og jeg står alltid med igjen, jeg er den 15 og da må jeg enten vente på de skal bli ferdig eller sentre med treneren, og når jeg spør sier de bare nei jeg vet ikke helt. jeg har 2 små søsken og 1 stor søsken som er 2 år eldre enn meg de to minste får mye mer oppmerksomhet enn jeg også får den eldste mest. Hva kan jeg gjøre
Hei
Så trist har du har det slikt som du beskriver. Det er helt forståelig at du synes at dette er slitsomt for deg og føle deg utenfor både hjemme, på skolen og på fotballtreningene.
Det er mange som synes at ungdomstiden er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette.
Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen og kroppen din som arbeider hardt med å finne den nye deg. Dette tar lang tid og en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig for deg. Det er nå du skal lære deg å finne deg selv, bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i deg selv. I denne perioden føler mange annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk og kanskje merker også de rundt deg at du endrer deg litt.
Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.
Når man begynner å merke denne utviklingen så er det så ulikt hvordan man reagerer. Hvis du ikke tør å føle på de følelsene og tankene du har, så kan det hele virke veldig komplisert ut for deg. Det å tørre å stå i følelser er en treningssak, men trekker man seg unna hele tiden så får man heller ikke trent på dette.
Samtidig så skal du vite at det er forskjell på alle mennesker. Noen elsker å være midtpunkt, mens andre holder seg i bakgrunnen. Det er så få endringer som skal til for at du føler deg usikker og utenfor. Du skriver at du føler at vennene dine kritiserer din kropp bare fordi dem snakker nedlatende om sin egen kropp. Dette er din tolkning og trenger ikke å være sann. De fleste ungdommene tenker mest på seg selv og tenker ikke at det kan såre andre hvis de gjør noe i en situasjon.
Men, tenker du selv at du ikke er fornøyd med egen kropp så tenker du automatisk at dette gjør dem for å være dum med deg. Det du føler trenger ikke å være sant, men du blir lei deg av din egen tolkning av situasjonen. Det samme gjelder hjemme. Dine foreldre har nok ikke lagt merke til at du får litt mindre oppmerksomhet enn dine søsken. Håper derfor at du kan ta en samtale med dem der du snakker om hva du føler og hvorfor du føler slik du gjør. Det skal mange ganger så lite til for å få til en endring.
Tenker at du nå er i begynnelsen av en prosess der du begynner å undre deg litt over andre sine handlinger. Da legger du en sannhet i hva du tenker og føler og det kan lett bli mange feiltolkninger og slitsomt for deg. Tenk litt mer på dette og ta gjerne kontakt med helsesykepleier på skolen din for samtaler. Det å snakke med andre gir deg en mulighet til å sette ord på dine tanker og følelser.
Anbefaler deg også til å trene deg litt på å si ifra og være delaktiv der det skjer. De andre tenker nok ikke over at du blir valgt sist hver gang, men for deg så stikker det dypt og du blir lei deg, noe som er helt naturlig at du blir. Det betyr ikke at de andre gjør dette for å være dum med deg, de tenker bare på sin egen framgang. Kanskje kan du ta en liten samtale med treneren din også?
Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.
Helsesykepleier
ung.no.
Besvart: 16.9.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål





