Spørsmål og svar

Var det feil av meg å gå fra mamma? Hun har en skade i foten. Jente 14

Jente, 14

Hei! Moren min har skade i foten, og nå er vi i syden. Vi var på vei hjem fra en by fra hotellet, og jeg gikk fra ho med et uhell en god del. Ho sa at jeg bare kunne gå fra ho til hotellet selv, og da gjorde jeg det. Nå er ho sur og skuffet fordi at jeg gjorde det ho tilbydde, og sier jeg har ingen empati. Jeg tror jeg kan ha noe diagnose som gjør at jeg blir sliten og ikke klarer å tenke i det hele tatt, for jeg klarte ikke tenke noe på det tidspunktet men tør ikke si at jeg mistenker noe til mamma for da blir hun sur. Tok jeg feil i å gå når hun sa det var greit å gå?

Svar

Hei!

Så leit at det oppstod en misforståelse mellom deg og mamma. Men dersom hun sa til deg at det var greit at du kunne gå til hotellet så har du ikke gjort noe feil. Selv om hun var frustrert for at du gikk foran henne og sa noe sånt som: "bare gå fra meg da", på en slags ironisk måte, så var det jo den beskjeden hun ga, og da må hun regne med at du fulgte den.

Det er foreldre sin oppgave å skjønne når det er OK og ikke å bruke sarkasme eller ironi i språket sitt. Det er ikke din oppgave å tolke mamma sine beskjeder om hun ikke er tydelig, eller om hun prøver å lage ironi fordi hun er irritert. Det er heller motsatt - mamma har en oppgave som voksen forelder å tilpasse beskjedene sine slik at du forstår dem. Mamma har ansvar for å gjøre kommunikasjonen imellom dere tydelig.

Jeg vet ikke om du har en diagnose eller ikke, men jeg vil si til deg at det er helt vanlig at barn/unge tar beskjeder fra voksne bokstavelig. Det er sånn vi stort sett kommuniserer og det er jo det som er det mest trygge. Det er også helt vanlig å bli sliten og å miste fokus eller ikke klare å tenke klart når man er i et fremmed land og det oppstår uenigheter. Så det du forteller om som skjedde imellom deg og mamma er helt forståelig og normalt og du gjorde ikke noe galt mener jeg.

Samtidig - hvis du fortsetter å lure på om du har en diagnose, så kan du få hjelp av noen voksne fagpersoner til å undersøke nærmere. F.eks kan du gå til fastlegen din eller til helsesykepleier på skolen din, når ferien er over. Du kan fortelle der hvorfor du tror at du kan ha en diagnose og så kan du få hjelp til å vurdere det videre. Om du vil, kan du etter hvert involvere mamma. Men du må ikke gjøre det med en gang hvis du tror hun bare vil bli sur, da kan du starte prosessen helt selv om du ønsker det. Og så kan legen eller helsesykepleierenhjelpe deg å snakke med mamma etter hvert, om det blir behov.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg legger i tillegg ved noen artikler under her, som handler om hvordan man kan prate med foreldre når ting blir vanskelig.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 16.7.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål