Stressede foreldre, er det noe jeg kan gjøre?

Gutt, 20

Hei. Foreldrene har kommet i overgangs alderen og jeg ser på de at det stresser dem. Mamma har aldri vært så sur og stressa før på et såpass level. Hun slenger kommentarer og klikker av småting. Pappa er stressa over at broren min skal flytte inn med en venn neste år og prøver å få han til å flytte hjem etter studie. Enten ved å rope eller si at han ikke får boe hjelp når han skal flytte eller slenge stygge kommentarer om han og vennen. I tillegg har hverken meg eller broren min kjæreste og broren min ønsker ikke barn som foreldra mine sier hele tiden at han vil forandre mening selv om han er 25. Jeg har snakka med mamma og pappa og spurt om de ønsker å ha en å snakke med da alt dette påvirker oss og flytte prosessen kan kanskje være skremmende for de. De ler og sier at de ikke trenger psykolog. Jeg ønsker veldig at de skal få hjelp da jeg mener de sliter for tiden. Er det noe jeg kan gjøre?

Svar

Hei du

Dette høres slitsomt og vanskelig ut for dere alle fire. Min første tanke er at du gjør mye allerede, både ved å ta dine foreldre på alvor og når du foreslår at de tar imot hjelp. Det virker som om dine foreldre strever med at du og din bror har blitt store og er "på vei ut av rede".

Det er riktig som du skriver at særlig kvinner kan få en del plager i forbindelse med overgangsalderen som blant annet kan gi seg utslag i "kort lunte" og andre endring i personlighet. Dette er helt vanlig, og noe din mamma kan få hjelp med hos sin fastlege. Også menn kan reagere følelsesmessig på både alder og store overganger i livet - som at barna flytter ut.

Mitt forslag er at du og din bror inviterer deres foreldre til et slags familiemøte. Si at dere må snakke med dem om noe viktig, og be dem sette av tid. Så kan dere fortelle foreldrene deres hvordan det er for dere å være i familen nå. Ta utgangspunkt i deres egne tanker, følelser og opplevelser i stedet for å kritisere dem, da er det størst sjanse for at de hører på dere uten å gå i forsvar. Si at dere gjerne vil ha en hyggelig avslutning på tiden hjemme, at dere fortsatt vil ha god og nær kontakt med dem selv om dere flytter ut. Dere vil trenge støtte og hjelp fra deres foreldre framover, men også få mulighet til å ta egne valg og kanskje gjøre noen egne feil. Din bror kan kanskje holde sine tanker om barn for seg selv nå, siden dette tydelig vis er et "rødt flagg" for dine foreldre. Dette er jo uansett noe han bestemmer helt selv, men som kan virke sårt hvis de strever med at dere blir store og flytter ut, og da i tillegg bekymrer seg for om at de ikke vil få barnebarn.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 8.10.2025