Jeg har ikke følt meg ordentlig glad på veldig lang tid

Jente, 13

Hei Helt siden jeg har gått i 5 klasse har jeg slitet ekstremt mye mentalt. Alt startet med en spiseforstyrrelse jeg fikk i 5 klasse. Jeg var mye inn og ut fra sykehuset og det ble såpass alvorlig at jeg var nære døden. Dette førte til at jeg fikk diagnosert depresjon og drev mye med selvskading. Jeg sliter fortsatt med alle de tingene pluss masse annet som f.eks diagnosert angst og tvangstanker. Jeg har prøvd å ta livet mitt en gang, men det funket ikke og jeg endte bare opp med å kaste opp. Jeg ble også mye mobbet for ikke lenge siden noe som dro ned selvtilliten min veldig. Jeg blir brukt av alle gutter for kroppen min, og exen min tvingte meg til å ha sex med han. Føler at ingen vil ha meg for den jeg. Ingen vet noe av dette, ikke engang vennene eller foreldrene mine. Jeg tørr ikke å snakke med noen om det. Jeg er redd for at vennene mine skal dømme meg. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lenger, siden jeg ikke har følt meg ordgentlig glad på en veldig lang tid.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Det høres ut som du har opplevd veldig mye tungt og over lengre tid. I tillegg høres det ut som du er ensom med det. Det er bra at du skriver til oss når du har det sånn.

Jeg lurer på om en del av problemet kan bli at det kjennes ut som for mye på en gang. Altså når du tenker på å fortelle det til vennene dine, tenker du på alle disse tingene samtidig?

Hva med å forsøke å se om du kan dele bare en liten del av noe som har skjedd, eller noe du føler? For eksempel si at du ikke føler deg så glad om dagen?

Da kan du kanskje tilpasse hvor mye du forteller videre etter hva de svarer. Jeg tror det kan være viktig at du åpner opp litt til de rundt deg om hvordan du har det, fordi det du beskriver ville kunne være for mye å bære alene for hvem som helst.

Som du ser ligger det ved flere artikler til deg her, og en av dem handler om hvorfor det hjelper å snakke med noen. Du trenger ikke snakke med alle om alt, eller fortelle alt når du først snakker med noen heller.

Det kommer også litt an på om du har blitt behandlet dårlig av de vennene du snakker om her før, eller om det er mer en frykt du har. Hvis de ikke er folk du egentlig stoler fordi du har opplevd at de har dømt deg eller mobbet deg, er det bedre å finne noen andre å snakke med.

Det er også et alternativ å snakke med hjelpetjenester, der kan du være anonym og få råd og tips hvis du kjenner det blir akutt vanskelig eller du ikke helt vet hva du skal gjøre. Nummeret til alarmtelefonen for barn og unge er 116 111 og dette er nettsiden. Eller du kan ringe eller chatte med mental helse, her er deres side.

Med flere vanskelige ting som har skjedd og psykiske plager du har hatt over tid så kan det kanskje være en ide for deg å snakke med proffe folk. Jeg vet ikke om du har et tilbud, eller om du har hatt det, men siden du er blitt diagnostisert regner jeg med du har snakket med noen før. Kunne du tatt kontakt med de igjen eller bedt om hjelp til dette?

Det finnes god hjelp for det du strever med og for å bearbeide det du har opplevd. Jeg ønsker deg lykke til videre og håper noe av dette var nyttige tips.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 23.11.2022