Hvordan snakke med venner om at jeg selvskader igjen?

Hei,

Det høres ut som du opplever mange påkjenninger på en gang, og da er det ikke så rart at du strever. Det er ganske naturlig at du kjenner deg overveldet da, og følelser går ikke over eller kommer på en bestemt måte eller i et bestemt mønster.

Dermed er det ikke så lett å planlegge for når en skal være ferdig med å være lei seg, eller ha det tungt. Som oftest går det vanskelige opp og ned en periode, før det blir bedre.

Når vi har det vanskelig er det vi trenger aller mest støtte, trøst og hjelp fra noen gode folk som behandler oss bra. Derfor synes jeg det høres ut som en veldig god ide å snakke med en venn.

Det er fint at du og eksen er venner og kan snakke sammen, og samtidig kan det være fint for deg å få snakket om dette med noen som ikke er han.

Kanskje er det følelser og tanker du har som du ikke kan uttrykke sammen med eller til eksen, og det er det fint å snakke med noen andre om.

Selvskading kan gjerne handle om nettopp det å være overveldet av følelser og ikke oppleve noen annen måte å takle det på. Så blir selvskadingen et eget problem, i tillegg til at du fremdeles egentlig trenger andre måter å takle følelsene dine på.

En av de måtene er å snakke med venner. Så om du skal ta opp selvskadingen og følelsene dine med venner så kan du si det til dem, at du gjerne vil snakke med dem fordi du vet det kunne hjulpet deg.

Du kan også først adressere til en venn at du har noe du gjerne vil snakke om, men at du er litt bekymra for hvordan den eller de vil ta det. At du ikke vil gjøre noen stressa eller redde, men at du vil ha hjelp og støtte.

Kanskje kan du også undersøke mulighetene dine for å snakke med helsepersonell om selvskadingen? Eventuelt at du kan be vennene dine hjelpe deg med å finne hjelp for det, ved behov?

Husk at du ikke trenger å vite hvordan du skal ta dette opp, eller alt du skal si, om du vil snakke med noen. Vi kan ofte tenke at vi må planlegge det vi skal si, eller ha veldig oversikt over hva vi trenger, men noen ganger er det nettopp det som blir klart i samtalen.

Det går heller ikke an å planlegge en samtale siden det er noe som skjer mellom to eller flere personer, og du kan ikke vite hvordan de reagerer eller svarer.

Du trenger heller ikke ta for mye ansvar for hvordan de kan reagere på det du sier. Kanskje blir de stressa og bekymret for deg, og kanskje er det nettopp det de skal bli: Du har det jo ikke bra.

Det er ikke farlig å ha følelser, og det er heller ikke farlig å skape det hos andre. Vi får og skaper reaksjoner hos hverandre hele tiden, det er det som er å være menneske i relasjoner. Sånn skal det også være, selv om det kan kjennes sårbart og ubehagelig ut mange ganger.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no