Jeg vil gjerne høre hva dere tenker om det?

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Det er veldig viktig at du får hjelp. Du skal ikke ha det så vondt og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg.

Det er kjempefint at du har snakket med noen om nedstemthet og engstelsen din. Da har du forhåpentlig erfaring med at du blir tatt på alvor og at det finnes hjelp for deg. Men som du selv skriver, så har ikke hjelpen vært tilstrekkelig for deg og du tenker nå at du bør ha en annen form for hjelp, som eksempelvis en innleggelse. Du skriver også om at symptomene dine har endret noe form og nå er mer innenfor spiseforstyrrelselsspekteret. Det er alvorlig og bekymringsfullt.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din og vise det du har skrevet inn til oss (og vis gjerne også svaret du får fra meg). Du vil bli tatt på alvor, og du og helsesykepleier kan sammen snakke med moren din for å få frem alvoret. Det bør vurderes om du skal henvises til BUP eller om det finnes et godt psykisk helsetilbud i kommunen til deg, som du kan prøve ut og se om hjelper for deg.

Spisevansker/forstyrrelser handler alltid om relasjonelle vansker og om lav selvfølelse, og dette er noe som bør og må jobbes med for å klare å komme seg ut av et destruktivt mønster. Du trenger familien din som gode medhjelpere, og du trenger et godt strukturert hjelpeteam rundt deg for å komme inn i gode spiserutiner igjen. Du er i en endringsperiode - både for kropp og sinn, så det er veldig viktig at du får i deg den næringen som trengs for god utvikling. Det er veldig uheldig - og farlig, om kutter ned på mengde mat eller hopper over måltider.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å snakke om det som gjør så vondt, men jeg synes faktisk at du formidler deg godt skriftlig og det er lett å forstå at du trenger hjelp. Vis det du har skrevet til de du vil prate med, eller du kan også forsøke å skrive ned noen gode setninger for deg selv og snakke ut fra de.

Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre!

Og - det er ikke nødvendigvis en innleggelse som du trenger. Det er ute i livet en endring kan skje, så en innleggelse vil i så fall bare være en pause fra livet før du må ut igjen og forsøke å håndtere det som er vanskelig.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen