Jeg er redd for å sovne!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er noe vi ofte ser hos ungdom etter en periode med litt dårlig søvn, og det høres først og fremst ut som det vi kaller uro eller bekymring knyttet til innsovning – ikke et tegn på at det er noe galt med søvnen din.

Det viktige å merke seg er at du sier at du som regel sovner likevel. Det betyr at kroppen din fungerer akkurat som den skal. Det som skaper ubehaget er tankene om søvn, ikke søvnen i seg selv.

Når man har hatt et par netter med dårlig søvn, kan hjernen begynne å “overvåke” leggetid. Da kan det komme tanker som “hva hvis jeg ikke får sove i kveld?”. Selv om det bare er tanker, kan kroppen reagere med uro, og da føles det mer vanskelig å slappe av.

Dette blir litt som en vane hjernen har lært: å knytte seng og leggetid til bekymring. Den gode nyheten er at dette er noe som kan endres igjen.

Et viktig steg er å prøve å ikke gjøre søvn til en prestasjon. Målet trenger ikke være å sovne fort, men heller å gi kroppen ro og hvile. Søvn kommer som regel av seg selv når presset blir lavere.

Når tankene kommer, kan det hjelpe å ikke prøve å “fjerne dem”, men heller legge merke til dem og la dem være der uten å følge dem videre. For eksempel: “Der kom den tanken igjen, men jeg trenger ikke løse det nå.”

Det kan også være lurt å unngå å begynne å bekymre seg for søvn allerede på ettermiddagen. Jo mer tid hjernen får til å gruble, jo større blir ofte uroen rundt leggetid.

Dette er ikke noe som pleier å vare hele livet. Det er en veldig vanlig reaksjon, og den blir som regel bedre når hjernen får erfare mange nok kvelder der du faktisk sovner helt greit, uten å “teste” det så mye.

Hvis dette fortsetter å være plagsomt, vil jeg anbefale at du snakker med en voksen du stoler på, eller helsesykepleier på skolen din. Da kan du få mer støtte og konkrete verktøy tilpasset deg.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier