Jeg føler jeg ikke passer inn, vet ikke hvordan jeg skal ta det opp

Jente, 14

Hei. Jeg føler at jeg ikke passer inn. På kveldene sitter vi ofte å se på tv og det kan jeg like ,men ikke så lenge jeg føler ofte for å bare ha det helt rolige med mine egne tanker jeg liker å tegne høre på musikk lese eller se på no selv bare slappe av uten så mye som skjer rundt meg på kveldene. Eller å gå en tur få litt frisk luft før å legge meg ,men det føles som familien ikke akseptere hvordan jeg er. At de vil jeg skal våkne senere når jeg elsker morningen og våkner tidlig. At de syns jeg er sint når de spiser snacks å lager mye lyd på kvelden ,men jeg mener det ikke jeg blir bare litt sint fordi det kan bli litt mye og ikke alltid,men noen ganger kan jeg kjenne at alt lyd som jeg ikke vil ha der er slitsimt og da trenger jeg ro rundt meg ,men nå kan jeg ikke gå får meg selv og få det rolig rundt meg når jeg trenger fordi de må passe på litt mer og jeg kan ikke være for mye alene på grunn av spiseforstyrrelse. De Forstår ikke at vi har forskjellige behov og jeg tørr ikke si no

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så bra at du starter med å skrive inn til oss når du kjenner det på denne måten og ikke helt vet hvordan du skal si i fra.

Vi kan ha litt ulike behov for lyd og aktivitet, og det er helt greit. Så er det som du beskriver her noen ganger litt vanskelig når flere bor sammen, som vi gjerne gjør i familier og når vi vokser opp. Da er det mange ulike behov som kan komme litt i konflikt med hverandre.

Det høres også ut som du strever litt med noen ting som kanskje i tillegg gjør familien din bekymret for deg, og gjør at de ønsker at dere er sammen mer enn du opplever du trenger eller har lyst til.

Her tror jeg det kan være viktig at dere snakker sammen og finner noen løsninger som kan passe bedre for dere alle sammen. Da er du nødt til å snakke med dem om de tingene du nevner her for oss, selv om det kan kjennes krevende ut.

Jeg pleier en del ganger å foreslå å bruke det som er skrevet her til oss. En annen ting du kan gjøre er å skrive noe nytt før du snakker med foreldrene dine og familien din.

Poenget er at det noen ganger er lettere å vise noe skriftlig heller enn å snakke om noe muntlig, spesielt om temaet oppleves vanskelig eller ubehagelig å snakke om.

Her har du allerede forklart en del av det du opplever vanskelig, og hvordan du skulle ønske dere kunne ha det litt mer. Det kan være et godt utgangspunkt for en samtale og at dere blir mer enige om hvordan dere kan løse hverdagen.

Jeg håper noe av dette kan hjelpe deg videre og ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 5.11.2023