Spørsmål og svar

Kjæresten min har nettopp slått opp med meg, og jeg vil ikke leve lenger

Gutt, 16

Hei jeg og kjæresten slo opp på mandag hun sa vi skulle finne ut av det og jeg skulle gi henne space men jeg har ikke sluttet og skrevet til henne i dag ga hun helt slipp på oss jeg vil ikke leve lenger og har ingen andre enn hun jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei.

Så trist at du og kjæresten har slått opp. Det er fryktelig vondt å bli slått opp med, og kjærlighetssorg er helt forferdelig.

Det er vanlig å bli veldig trist, og det er fort gjort å oppleve håpløshet og motløshet.

Likevel er det viktig å vite at det ikke stemmer at alt er håpløst, eller at du kommer til å føle det som dette for alltid.

Det viktigste du trenger nå er trøst. Kanskje også hjelp og støtte.

Akkurat nå er det forferdelig, og akkurat nå kan du få tanker om at du ikke har lyst til å leve om det skal fortsette som dette. Men det er tanker og følelser som kommer og går, og hele livet ditt kommer ikke til å være som dette.

Du skriver også at du ikke har noen andre, og da blir det selvsagt enda verre følelser knytta til det.

Det høres da ut som du er veldig ensom, og at det kan være et problem i seg selv.

Er det sånn at du virkelig mangler venner og familie rundt deg? Eller er det mer at det akkurat nå oppleves sånn?

Jeg vil råde deg til å snakke med de rundt deg om hvordan du har det, og forsøke koble deg mer på andre om du kan det.

Hvis du mangler folk i nettverket ditt, så vil jeg råde deg til å jobbe for å øke det.

Det kan kjennes vondt og vanskelig ut, spesielt når du er midt i en krise og alt kjennes håpløst ut. Men det å være med andre mennesker er viktig for oss, og spesielt i en krise.

Denne situasjonen kan kanskje også gjøre det tydelig for deg at det er noe som mangler for deg. Om du er mye ensom og du kjenner du ikke har gode, trygge folk du kan snakke med, så er det viktig å arbeide for å endre det.

Så er det kanskje vanskelig akkurat nå, og hverdagen handler mest om å håndtere krisen først. Det er helt greit, og noe av det viktigste da kan være å ikke tenke for langt frem.

Når vi lider og har det vanskelig er det lett å tolke hele fremtiden vår som fortapt og håpløs. Heldigvis er ikke det sant, eller noe vi kan vite.

Det at du får en tanke om at livet ikke er verdt å leve, er ikke det samme som at livet ikke er verdt å leve. Du kommer til å få det annerledes, og livet er større enn dette.

Når alt kjennes for vondt ut, se om du kan fokusere på mindre biter av tid om gangen. Du trenger ikke løse alle følelsene og tankene dine, eller finne ut av alle problemer samtidig. Kanskje holder det med en dag, eller en time, eller noen minutter av gangen.

Det kan også være lurt å forsøke gjøre gode ting for seg selv. For eksempel gå en tur i naturen og forsøke legge merke til hva du ser av dyr og andre mennesker.

Eller fokusere på trening eller en hobby du liker. Hva med å prøve lære noe helt nytt?

Midt i en krise kan det kjennes ut som det ikke hjelper, eller at det ikke er som før, men det kan hjelpe deg likevel. Det skifter fokus litt for deg, og kan gjøre at du kobler deg på andre ting enn akkurat det som er vanskelig, så du får noen pauser fra det vondt.

Det kan også gi deg en vei inn til å bli mer kobla på andre mennesker og livet ditt, så du finner den trøsten du trenger og fortjener.

Til sist vil jeg si det er veldig viktig at du snakker med noen og ber om hjelp av fastlege, helsesykepleier, hjelpetelefoner, eller noen på helsestasjon for ungdom; hvis du fortsetter å tenke mørkt og får lyst til å skade deg selv.

Det er ikke meningen at du skal gå alene med det vanskelige, og det finnes god hjelp fra både vanlige mennesker rundt deg, og helsepersonell.

Jeg skjønner at du har det kjempevondt, og jeg lover at det kommer til å bli bedre og gå bra.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 2.9.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål