Kjæresten min slo opp med meg, nå har jeg det vanskeligere enn før

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du har det vondt og vanskelig.

Det å oppleve et brudd og få kjærlighetssorg er fryktelig vondt. Når du i tillegg strever med andre følelser og tanker kan det bli ekstra smertefullt, og kjennes helt umulig ut å takle.

Det viktige å vite da er at det ikke kommer til å gjøre så vondt som dette for alltid. Det kan høres usannsynlig ut nå, og kanskje synes du det er vanskelig å tro på, men heldigvis er det sånn at følelser, tanker og livet endrer seg hele tiden.

Så tror jeg det er viktig å jobbe for å finne glede og mening i livet sitt, også utenom kjærester og forhold med andre mennesker. Det er godt og fint å knytte seg til andre og få trøst og støtte av dem, men det er også sånn at det er en god ide å ha noe å holde fast i, i seg selv også.

Derfor tenker jeg at det kan være viktig for deg å jobbe med å få hjelp med depresjonen din eller hva enn som gjør at du strever. Kan du snakke med foreldrene dine eller familien din om hvordan du har det?

Eventuelt kan du snakke med en lærer på skolen, eller helsesykepleier. Helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom kan også hjelpe deg med å finne mer hjelp med det du strever med, om du trenger det.

Det kan være fint å snakke med disse menneskene om kjærlighetssorgen også. Det nest beste vi kan få, når vi ikke kan hindre at vonde ting skjer, er å få trøst for det som er vanskelig. Det er fryktelig å ha det fryktelig, og verre når vi kjenner oss helt alene med det.

Det finnes støtte og hjelp for deg, selv om det kanskje ikke kjennes sånn ut akkurat nå, om du ikke har venner og du er ensom. Det som er veldig viktig er å få sagt i fra til noen om at det er veldig vanskelig, så de som kan hjelpe deg vet at du trenger hjelp.

Det høres ut som du nå sørger over forholdet som har tatt slutt, men også at dette er ekstra vanskelig fordi du strever med det å finne mening og motivasjon i livet ditt ellers. I tillegg høres det ut som du kjenner deg veldig ensom, og det at du ikke har venner er et problem.

Alt det er selvsagt vanskelig, men det er problemer det er mulig å få hjelp med, og du kan få det annerledes. Det gode med å ha disse følelsene er at det gir deg en god pekepinn på hva du savner, mangler og ønsker deg. Da er det mulig å begynne jobbe for å få det mer på plass i livet ditt, så du kan få det bedre.

Det vil også kunne bli noe bedre med tiden til hjelp. Husk at nå er du i en slags krise, og heldigvis varer det aldri evig. Ingenting er håpløst, selv når det kjennes sånn ut.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper du får det bedre snart.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no