Har det veldig vanskelig, får selvmordstanker, har ingen å snakke med

Hei,

Så fælt at du har det så vanskelig. Det høres ut som du har et veldig høyt lidelsestrykk, altså at det mye som kjennes veldig vondt ut samtidig. Da er jeg glad du skriver til oss for å få råd om hva du skal gjøre.

Jeg synes du burde fortelle noen hvordan du har det og få hjelp. Hvis du strever med alt du beskriver er det mye å skulle takle helt alene, og det å ikke få hjelp med det kan gjøre at det blir tyngre og vanskeligere.

Det å ha blitt mobbet og utestengt er fryktelig vondt, og det er ikke så rart du kjenner deg ensom og alene om du ikke har noen å snakke med om det. Du fortjener å få omsorg og ha støtte med både gode og dårlige ting i livet.

Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen, fastlegen din, eller noen på helsestasjon for ungdom. De kan både hjelpe deg direkte, og også hjelpe deg med henvisninger videre til mer spesialisert behandling, om du trenger det.

Det kan forhåpentligvis hjelpe deg til å etter hvert kunne få mer venner og leve mer normalt, som også kan gjøre at du får det mye bedre. Det høres ut som du både kan streve psykisk på grunn av ting du har opplevd, og så også fordi du er alene og isolert fra skole og venner.

Jeg synes du beskriver det veldig fint når du får tanker om døden og å slippe hvordan du har det nå, samtidig som du ikke vil dø. Det å få selvmordstanker handler veldig ofte ikke om å egentlig ville dø, men at du har lyst til å få det annerledes og bedre.

Det er et veldig sterkt tegn på at du har det veldig vondt og vanskelig, og trenger mer støtte, hjelp og trøst enn du får nå. Det kan kjennes slitsomt ut at du må be om den hjelpen selv kanskje, men det er nødvendig for at andre skal få vite at du trenger hjelp.

Det er både for å få konkret hjelp med for eksempel traumer og angst, men også for å få hjelp til å koble deg på andre mennesker igjen. Vi mennesker er flokkdyr og trenger hverandre, både når livet er ekstra vanskelig, men også helt generelt i hverdagen vår.

Heldigvis finnes det mange gode folk med god hjelp som har lyst til at du skal få det bedre. Det er viktig at du får snakket med dem, og at du husker på at ingenting er håpløst selv når det kan kjennes sånn ut.

Jeg håper noe av dette hjelper deg litt videre, og ønsker deg masse lykke til. Jeg legger også ved nummer til hjelpetelefoner og chattetjenester, som du også kan kontakte og snakke med for å få mer omsorg og støtte når du har det ekstra vanskelig.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no