Jeg orker ikke dette lenger

Hei,

Det høres ut som veldig mye på en gang.

For det første er det viktig, når livet og alt i det kjennes overveldende ut, å fokusere så smått som mulig.

Det er fort gjort å tenke veldig stort og langt frem, og ramse opp alt som gjør vondt og er fælt samtidig. Men da kjennes alt enda mer vondt og umulig ut.

Når det er umulig å lage planer for langt frem, eller vite hva som skal skje, så er det viktig å fokusere akkurat her og nå på det du kan gjøre i øyeblikket.

Du skal ikke løse alle problemene dine samtidig, og selv om du tenker alt er håpløst så er ikke det sant.

Uansett hvor du er og hvor du skal, så skjer en og en ting av gangen, og du må begynne der du er.

Så vil jeg si at det heller ikke er meningen at du skal være helt alene om å fikse dette for deg selv, eller få det bedre.

Når det er så mye, og det er så overveldende, er det viktig å be om hjelp. Det å snakke med noen om det som er vanskelig er ikke noe som fjerne alle problemene dine, men det gir deg støttespillere på veien.

Vi kan ikke hindre at vanskelige ting skjer, eller at vi må takle livet og alt det har å by på. Men vi kan, og fortjener å få, hjelp, støtte og trøst på veien.

Snakk for eksempel med venner og familie, snakk med fastlegen, snakk med noen på helsestasjon for ungdom. Det viktigste nå er at du starter med å snakke med noen.

Hvis du ikke vet hva du skal si eller hvor du skal starte, kan du starte med å vise det du har skrevet her.

Det finnes god hjelp, du kommer ikke til å ha det som dette for alltid, og ingenting er håpløst selv om det kjennes sånn ut.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no