Har slitt psykisk lenge, men jeg tør ikke si det til foreldre og venner.

Jente, 15

Jeg har skulket skole mange ganger, noen ganger fordi jeg bare er trøtt og ikke orker skole, men også fordi jeg ikke alltid tørr skole fordi jeg har angst og jeg er alltid så ukomfortabel på skolen. Jeg har slitt med mental helse siden starten av 8 klasse og nå går jeg siste år i 10. klasse. Jeg har nevnt dette til mamma en gang, men tror hun bare har glemt det. Vil ikke fortelle henne og min depresjon, angst, selvskading, selvmordstanker, og at jeg har grått så mye. I dag skulket jeg skole og mamma sa jeg skulle komme på skolen etter 2 timer, men orker det ikke, og nå er jeg redd for at mamma og pappa blir sint på meg når jeg kommer hjem. Jeg er alltid trøtt. Jeg gjesper i hver eneste time, og ligger i senga resten av kvelden etter skole. Har ingen motivasjon til noe. Jeg vil bare sove. Overtenker hele tiden. Har tanker om hva som ville skjedd hvis jeg snakket om alt til mamma og om hun ikke ville tatt det seriøst. Og hvis vennene mine på skolen finner ut av det blir jeg bare flau.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss og ber om hjelp. Det er første skritt til å gjøre noe med din situasjon.

Du skal ikke gå rundt med angst og depresjon i smug, og ha det vondt og vanskelig alene. Det skal ingen ungdom eller voksne. Det er viktig å dele dette med noen du er glad i. Du trenger ikke å dele det med alle i starten med det er viktig at du er åpen om dine vansker og at du setter ord på tanker og følelser.

Hvis du ikke gjør det så får heller ingen hjulpet deg.

Nå har det gått så langt at din psykisk helse har gått utover skolegang, motivasjon, glede og kanskje forholdet ditt til venner og aktiviteter. Det høres også alvorlig ut når du selvskader og har selvmordstanker. Da trenger du hjelp.

Jeg er sikker på at moren din vil forstå deg hvis du snakker med rolig, lenge og ordentlig. Det er viktig at du få alt frem og ikke bare en setning i forbifarten.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med de nærmeste først så kan du også snakke med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom først. Etter hvert kan du snakke med foreldrene dine når du har fått litt støtte fra helsesykepleier underveis. Hvis du trenger hjelp til å snakke med foreldrene dine, så kan du be helsesykepleier om hjelp til å formidle. Det føles lettere ut når du har fått sagt det. En kjenner gjerne "klumpen" forsvinne.

Les gjerne artiklene jeg har lagt ved. Du kan også ringe kirkens SOS eller kontante dem via chat. Jeg har lagt ved kontaktinformasjon under svaret her.

Hilsen helsesykepleier, Ung.no

Besvart: 19.1.2024