Han va der alltid for meg når eg trengte nogen å snakka med

Hei,

Takk for at du skriver til oss om hvordan du har det.

Det er forferdelig vondt å ha kjærlighetssorg og jeg forstår at han betyr ekstra mye for deg siden han også hjalp deg når du hadde det vanskelig.

Du skriver at du skader deg selv og har selvmordstanker. Det er alvorlige ting, som jeg tenker at du kan trenge litt hjelp og støtte for å få det litt bedre. Husk at det også finnes andre som vil være der for deg og hjelpe deg når du har det vanskelig.

Kjærlighetssorg er vondt og noen ganger tar det tid å komme over noen, men det går over, selv om det ikke føles sånn akkurat nå.

Du kan hjelpe deg selv i sorgen ved å søke støtte og trøst av de som er deg nærmest og som du stoler på. Du kan også hjelpe deg selv ved å snakke litt vennlig til deg selv, finn på setninger som kan være en trøst. F.eks. "det finnes andre fine gutter som jeg kan matche godt med", "eksen var nok ikke ment for meg", "jeg har andre i livet mitt som jeg er glad i og som er glad i meg"... sånne ting.

Jeg håper du finner litt ny mening i livet ditt, fordi ingen ekskjæreste fortjener at du gjør livet ditt vanskeligere for deg selv. Prøv å finn styrke i andres vennskap og gjør ting som du vet er bra for deg. F.eks. trening, musikk, vær aktiv og våg å se om det finnes andre fine gutter der ute.

Det er viktig å utøve medfølelse med seg selv. Finn ut hvilke tanker og handlinger som gjør deg godt, og hvilke som drar deg ned. Prøv å behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist.

Indre uro og psykologisk smerte kommer og går i livet. Det kan ofte dempes med tanke- og pusteteknikk, som f.eks. kan en indre samtale med deg selv være vennlig, oppmuntrende og trøstende, samtidig som du puster rolig inn og ut. Husk at du tror mest på det du forteller deg selv, så vær nøye med at det du sier er ting som gjør deg godt og styrker selvfølelsen.

Prøv å vær bevisst på hvilke regler og forventninger du har til deg selv. Jeg vet ikke om dette gjelder for deg, men mange har en slags dobbel standard, der de har vennlige tanker om andres feil og mangler, men er kritiske og selvmobbende mot egne feil og mangler.

Hvis du klarer å akseptere deg selv, med de feilene du gjør, at du kanskje ikke ser bra nok ut eller er flink nok, så vil du bygge god selvfølelse og få det bedre i relasjon til deg selv og andre.

Når du selvskader så er det som regel et uttrykk for at du har det veldig vanskelig. Mange gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en rask effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, gå deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Oppsøk hjelp. Dersom du synes det er lettere å kontakte noen utenom familie/venner, så kan du f.eks. gå til helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no