Jeg vet ikke hva som er "hjemme" for meg, føler meg alene.

Jente, 13

Eg veit ikkje kva er "heim" for meg. Eg har oppvokst i Polen til eg var 6år gammel, heilt til eg flytta til Norge. Sjølv om, har eg reist ofte i sommeren og nokre vintrar. Eg har aldri skjønt heilt kulturen i Norge, men eg er ikke nærme samfunnet i Polen (av folk rundt min alder for eksempel). Eg føler ikke så stor heime følelse å vere i dette huset sjølv om kor mange finne minna eg har her,og kor glad eg blir å vere her. Men det er også noke feil å vere i Polen. Vi har selgt barndomsleiligheta for nokre år sida, og no så reiser vi berre rundt, frå famillie til famillie. E bur også i ei lite bygd med ikkje så mange utlendingar.Eg er også litt lei meg at e aldri fikk dele kulturen min sikkeleg. Det er så få som fakitisk er intressert å høre om der eg er frå eller hovrdan vi feirer ting. Og det har ført at eg er også litt fjern. Foreldra mine er heller ikkje så opptatt av kulturen som nasjonaldrakt og nasjonaldag,sjølv om de er stolte av sitt kultur. Føler meg alene.Vanskeleg å forklare

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å leve med to forskjellige kulturer og land å skulle forholde deg til. Og om du opplever at andre rundt deg ikke er interessert, forstår jeg at du kan kjenne deg litt ensom.

Samtidig er det flott at du klarer å beskrive dine tanker og følelser rundt dette på en så fin og god måte som du gjør her. Du er nemlig ikke alene om å oppleve dette. Mange unge med foreldre fra andre land og kulturer kan kjenne på de samme tankene og følelsene.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om det du går og tenker på. Ofte handler det om å finne en ro og en aksept for den en er og senke forventningen til de en har rundt seg. Da unngår en å bli så skuffet. Men dette er ikke alltid like lett, og spesielt om en går mye og tenker på dette.

Forsøk å snakke med de hjemme, men snakk også med noen utenom familien. Da kan helsesykepleier på skolen være en du kan snakke med. Sammen kan dere finne ut hvordan du kan ta best vare på deg selv i denne sårbare tiden. Det hjelper nemlig å snakke med noen når en synes livet er litt urettferdig og vanskelig.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no

Besvart: 30.11.2021