Spørsmål og svar

Hvorfor føler jeg meg ofte som andrevalget hos venner?

Jente, 17

jeg har alltid vært andre valget, på barneskolen og barnehagen ble jeg bedt om å „gå litt vekk” mens de andre hvisket om noe jeg ikke fikk høre. på ungdomsskolen ble det litt bedre men jeg ble fortsatt ikke invitert. nå „har” jeg en vennegjeng men det føles ikke som om de egentlig vil ha meg her. ja jeg har 2 gode venninner men ingen av de er i min skole gjeng. det er vannskelig å glede seg til skolestart da jeg flere ganger har spurt om noen vil finne på noe og alle sier nei. i etterkant ser jeg videoer og bilder på sosiale medier av de som henger sammen selv om de ikke hadde tid. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. er det så vannskelig å like meg ?

Hei jente 17 år.

Takk for at du skriver og deler dette. Det høres veldig vondt og ensomt ut å gå rundt med følelsen av at du alltid er andrevalget, spesielt når du har opplevd det over flere år. Når man flere ganger prøver å ta initiativ og blir avvist, samtidig som man ser at andre møtes uten deg, er det helt forståelig at man begynner å lure på om det er noe galt med en selv.

Men det at du har opplevd dette betyr ikke at det er vanskelig å like deg. Noen ganger handler det mer om gruppedynamikk, vaner og hvem som allerede har funnet sin plass i en gjeng, enn om personen som blir holdt litt utenfor. Det at du har to gode venninner viser også at det finnes mennesker som setter pris på deg og ønsker å ha deg i livet sitt.

Det kan være ekstra sårt når man har en vennegjeng på skolen, men likevel ikke føler seg ordentlig inkludert. Kanskje kan det hjelpe å legge litt mer energi i de relasjonene der du faktisk føler deg sett, også utenfor skolegjengen. Noen ganger kan én eller to nære personer gi mye mer trygghet enn en stor gruppe der man hele tiden føler at man må kjempe for en plass.

Når skolestarten nærmer seg, kan det også være en mulighet til å være litt åpen for nye mennesker. Det betyr ikke at du må kutte ut de du kjenner nå, men kanskje prøve å snakke mer med noen du ikke vanligvis henger med, eller bli med på noe der du kan møte andre på en annen måte.

Jeg har også lyst til å si at det du beskriver høres ut som en lang periode der du har måttet tåle mye avvisning. Det er ikke rart at dette påvirker hvordan du ser på deg selv. Prøv å ikke la måten andre har behandlet deg på bli beviset på hva du er verdt. Du fortjener venner som gleder seg til å se deg, som inkluderer deg og som får deg til å føle deg ønsket.

Hvis denne følelsen av å være alene og uønsket blir veldig tung, kan det også være godt å snakke med noen du stoler på, som en foresatt, helsesykepleier eller en annen trygg voksen. Du trenger ikke bære alt dette alene.

Jeg ønsker deg alt godt for fremtiden og håper dette var til hjelp. Har også lagt ved noen artikler og nettsider du gjerne kan ta en titt på.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 3.8.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål