Er sykt lei meg for tiden, føler at at jeg hater meg selv

Hei!

Så fint at du tar kontakt her med oss!

Det høres ut som du har det skikkelig vanskelig for tiden. Så trist å lese at du kjenner at du hater deg selv og utseendet ditt! Ungdomstiden kan være utfordrende for mange, en kan være usikker på seg selv, usikker på om en er "god nok" og en kan sammenligne seg med andre som en ser opp til. Hvis en har lav selvfølelse eller lave tanker om seg selv, har det lett for å bli sånn at en ser seg selv og også hvordan andre reagerer på måter som bekrefter måten en allerede tenker om seg selv. Ved at en legger merke til alt en tenker er negativt ved måten en er på og ser ut på, sammenligner seg med de som en synes er "penere" og "bedre" og har lettere for å legge merke til negative signaler fra andre og overse positive. Er det slik for deg?

Har du alltid/lenge følt det sånn eller har det endre seg siste tiden? Er det noen tegn til eller "bevis" for at de tankene du har om deg selv ikke stemmer? Jeg er sikker på at det er flere som er glade i deg, synes du er god nok akkurat som du er og liker å være sammen med deg. Blant annet hunden din! Og lillesøsteren din. Kanskje også andre i familien og venner? Ofte så kan det være sånn at man ønsker at alle skal like en, men det som oftest ikke mulig eller nødvendig. Vi mennesker er flokk-dyr og trenger å ha noen vi er trygg på og som vi "hører til med".

Hvis det er sånn at du har opplevd at andre er kjipt mot deg, utestenger deg, kommer med sårende kommentarer eller mobber deg, er det viktig at du sier ifra til en voksen, så de kan hjelpe deg. Dette kan være læreren din, helsesykepleier eller foreldrene dine.

Jeg kan forstå at det er trist at du ser at lillesøster din vokser og endrer seg, og at du savner den lille jenta hun var før og helst ønsker at hun ble sånn for alltid. Det er mange som kan kjenne det sånn som deg, enten storesøsken eller foreldre, at det blir som en sorg at de små en er glad i endrer seg og blir større. Men du kan fortsatt ha mange gode opplevelser med søsteren din, kanskje blir dere enda nærmere hverandre når dere begge blir større også. Kanskje er dette mest et uttrykk for hvor glad du er i søsteren din? Det er fint at du har noen som du er så glad i, i livet ditt! Denne tiden av livet er det også mye annet som endrer seg, deg selv, skole, venner, fritidsaktiviteter kanskje, og det kan kanskje gjøre det ekstra vanskelig at også søsteren din endrer seg? Mange kan synes det er utfordrende at det skjer mye endringer, og at det kan ta tid og "lande" og finne sin plass som ungdom.

Jeg er sikker på at du ikke vil kjenne det sånn for alltid, at du hater deg selv og utseendet ditt. Men det er tungt å ha det sånn! Når en har det tungt kan en inni mellom få tanker om at livet ikke kjennes verdt å leve eller tanker om å ta sitt eget liv. Det er ikke farlig i seg selv om denne tanken dukker opp om den forsvinner raskt igjen! Men om det er sånn at du har tenkt på dette flere ganger, at du ønsker å ta ditt eget liv eller lager planer for selvmord, er det svært viktig at du straks oppsøker hjelp! Da kan du snakke med: Foreldrene dine eller andre voksne i familien du stoler på (onkel, tante, bestemor). Få hjelp av foreldrene dine til å få bestilt en hastetime hos fastlegen for å få rask hjelp om du har mye tanker om selvmord eller planer om selvmord. Når fastlegen har stengt (på kveldstid/helger/helligdager) kan en ringe til 116117 for å snakke med legevakt eller møte opp på legevakten. Om det står om liv og er akutt kan en ringe 113. En kan også ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på 116 123. Du kan også chatte via Kors På Halsen (av Røde Kors) https://korspaahalsen.rodekors.no/.

Hvis du har det vanskelig og er mye lei deg for tiden, vil jeg uansett tenke at det er lurt at du snakker med en voksen om det, og oppsøker hjelp. Mange kan synes det er en lettelse bare å få sagt ord på hva de tenker og føler på, og få støtte, trøst og råd. Jeg vil anbefale deg å snakke med foreldre eller andre voksne i familien din eller helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom.

Når du er lei deg, vil jeg også anbefale at du ikke er alene. Det er fint at det hjelper å være med hunden din! Kanskje kan du også prøve å snakke med foreldrene dine, venner, gjøre noe hyggelig med noen i familien eller venner, gå en tur med hunden eller noe helt annet du liker og synes er gøy. Det er viktig å vite at følelser i seg selv, som å føle seg veldig lei seg ikke er farlig! Og at det går over.

Ønsker deg alt godt fremover!

Med vennlig hilsen psykologen