Jeg skjønner meg ikke på følelsene mine. Hva gjør jeg?

Hei! Så fint at du skriver til oss, slik at du ikke er alene om å bære på dette.

Jeg tenker at det er fint at du er oppmerksom på det, slik at det ikke går mer ut over deg eller kjæresten din enn nødvendig.

Noen ganger kan vi føle og reagere på en måte som nesten er litt fremmed for oss selv: "hvor kom det fra, liksom?". Andre ganger så er det noe vi kjenner på som murrer baki der, men vi får på en måte ikke helt tak i hva det er.

Når jeg leser spørsmålet ditt, så kjenner jeg at det vekkes en usikkerhet i meg, til om du du ønsker å være sammen med han i det hele tatt?

For hvis det er slik at du bare blir irritert på han når du er med han, og ikke ønsker å være nær han, da blir det litt vanskelig for dere begge to.

Samtidig så er det noe der, siden du skriver at du savner han når du er borte fra han. Jeg lurer på om det hadde vært nyttig for deg å ta en titt på artikkelen under: forelsket eller bare glad for oppmerksomhet?

Når du har funnet ut av litt hvor du står, så tenker jeg det er lettere å se på artikkelen om hva man kan forvente seg av seg selv og kjæresten i et forhold.

Når du har lest den her, så tenker jeg at det kan være greit å kikke på den om følelser, og hvordan lytte til dem, slik at du kan hjelpe deg selv med å få det bedre.

Til slutt tenker jeg at du har funnet ut av nok til å kunne snakke med han om hva du tenker og føler, og hvordan dere eventuelt kan få det bedre sammen, eller at dere kanskje trenger litt tid fra hverandre.

Ta vare på deg selv, og ikke vær så streng med deg selv. Men vær heller åpen og nysgjerrig på det du kjenner på inni deg, og se om du kommer litt i kontakt med det.

Sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.