Jeg er så lei og føler at alt er håpløst

Hei,

Så trist å høre at du har det så vondt og vanskelig. Midt i det er jeg i alle fall glad for at du skriver til oss om det.

Som du selv så fint skriver, så vet du at du har noen perioder som blir vanskeligere enn andre, men at de går over. Selv om det høres veldig dumt og slitsomt ut, kanskje, så er det så viktig at du fortsetter å huske på det nå når det er skikkelig tøft å stå i.

Det er så dumt om du skader deg selv eller gjør noe farlig permanent når du går gjennom en midlertidig periode med strev.

Samtidig er det helt lov å ønske at det skal være litt bedre og lettere, og å forsøke finne måter du kan lindre noe av smerten på!

Er det sånn at du har en behandler du kan snakke med, og at du får profesjonell hjelp? Kan du i så fall snakke med behandleren din om dette, og så kan dere se på hvordan du kan få det litt bedre i disse vanskelige dagene?

Hvis ikke du per nå får hjelp med det som er vanskelig, så er det en god ide å starte der tror jeg. Snakk med noen i familien eller helsesykepleier, noen på helsestasjon for ungdom eller fastlegen din.

Noen trenger terapi og medisiner i kombinasjon, noen trenger å prøve nye terapimetoder eller rett og slett endre noen ting i hverdagen for å få det litt bedre.

Det kan være lurt å lage en kriseplan for hvordan det ser ut når du opplever du er i en krise, og hva som kan hjelpe deg da. Så vet du litt mer hva som kan være lurt å gjøre når livet blir veldig vanskelig.

Så er det viktig å huske på at ingenting er håpløst selv om det kan kjennes sånn ut, og at følelser ikke er farlige selv om de kan være helt fryktelige å kjenne på.

Du trenger ikke gjøre noe med følelsene dine, men du trenger kanskje hjelp til å jobbe med å tåle dem og bli mindre overveldet av dem.

Så er det i alle fall lurt å forsøke tenke så kort frem som mulig. Når vi har det vondt blir vi ofte fort redde for at vi kommer til å ha det så vondt for alltid. Vi kan til og med bli redde for å ha det så vondt i morgen, eller hele uka.

Det viktige da er å huske på at du ikke vet noe om fremtiden. Selv ikke den korte fremtiden. Det eneste du kan vite er at livet, tankene dine og følelsene dine endrer seg hele tiden.

Du lever akkurat nå, i disse sekundene og minuttene, og alt du trenger å gjøre er å komme deg gjennom dem.

Dette er en vanskelig periode som vil gå over.

Du har det som trengs for å komme deg gjennom dette, du har gjort det før og kan gjøre det igjen.

Uansett er det ikke sånn at du skal trenge gå gjennom det alene, og det er her jeg igjen tenker det er så viktig å snakke med andre om hvordan du har det, og hva som skjer.

Selv om andre ikke kan leve livet ditt for deg, kan du få hjelp, støtte og trøst, og det er noe av det vi mennesker trenger mest og trives best med å få.

Ikke gå alene med å ha det så vanskelig.

Jeg legger også ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette gir deg pågangsmot og styrke til å jobbe deg gjennom det som er så krevende. Jeg heier på deg og ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no