Strever med selvmordstanker igjen, får ikke nok hjelp

Hei,

Det som kan være fint med at du gjenkjenner hvordan du føler deg nå sammenliknet med i fjor, er at du kan bruke det til å ta valg for hva du vil gjøre.

Om du kjenner at du tenker de samme tingene og gjør de samme tingene, hvordan kan du endre atferden din for å få det annerledes? Kanskje kjenner du at du isolerer deg mer, eller ikke tar like godt vare på deg selv når det kommer til ting som mat og søvn.

Da kan du stoppe opp, og velge om du heller kanskje vil forsøke jobbe for å gjøre andre ting.

Selv om det kan kjennes tungt ut er det kanskje smart med en tur i skogen, for eksempel. Eller å stå opp og kle på seg, selv om det kan kjennes meningsløst ut eller slitsomt ut.

Kanskje er det noen du kan snakke med rundt deg, som venner og familie, om hvordan du har det? Kanskje du kan finne på noe hyggelig med noen du kjenner?

Disse tingene vil ikke på magisk vis fjerne alt som er vanskelig for deg, men de kan gjøre at det tunge blir lettere å bære. Det er mange ganger sånn at vi kan ha det dårlig, men at det er bedre å ha det dårlig sammen med de vi er glad i og som er glad i oss enn å være alene.

Så vil det kunne hjelpe såpass at du orker å ha det litt tyngre en periode, før det blir bedre igjen. For livet endrer seg hele tiden, det har du også erfart (at det kan gå opp og ned), og det vil bli bedre.

Det er litt ekstra tungt å ha energi og livsmot når det blir veldig mørkt og kaldt på vinteren.

Det er også veldig fint at du legger merke til hvordan det nesten kan kjennes fristende ut å ha det vanskelig, eller være i lidelsen. Da kan du kjenne etter hvorfor det er sånn, hva det er som er lettere eller mer velkjent med det.

Det er veldig vanlig å både bli redd for å få det vanskelig igjen når vi har hatt det strevsomt, men også at det kan bli noe vi opprettholder fordi det er sånn vi tenker at vi er, eller det kjennes velkjent ut.

Du beskriver det litt som at det er begge deler på en gang, og det er ikke så merkelig. Vi mennesker liker ikke å ha det ubehagelig, og samtidig kan vi kjenne at det ubehagelige kjennes mer hjemme ut om vi har strevd over lang tid.

Da kan det å få det bra eller bedre også kjennes ubehagelig eller stressende ut (!).

Når du legger merke til at det er sånn for deg, så har du plutselig mer valg og muligheter for å endre det du har lyst til.

Hvordan har du lyst til å leve, hvordan vil du at livet skal være? Har du lagt merke til noen gode ting som bringer deg nærmere det du ønsker, noe som gir deg energi eller trøster deg når du har det vondt? Som ikke er dårlig for deg, men som har positiv effekt?

Hva har du lært i behandling i hjelpeapparatet som du kan bruke nå videre, om det er sånn at du ikke har oppfølging for tiden?

Du kan bruke skriving som en måte å utforske dine egne tanker, følelser og erfaringer; og få frem hva som foregår og hva du kan gjøre med det.

Og til sist vil jeg si at det er viktig at du sier i fra til helsevesenet om du har selvmordstanker og planer. Selv om du har fått avslag tidligere, eller fått avsluttet behandling, så skal du ikke gå alene med selvmordstanker.

Du kan ringe legevakt på 116 117, eller ambulanse 113 om det er helt akutt.

Du kan også ringe eller chatte med hjelpetelefoner. Det kan være nyttig for å få hjelp når du kjenner deg virkelig overveldet. Så håper jeg du har noen gode venner og familiemedlemmer du kan prate med, og kanskje lage en kriseplan sammen med?

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg også, og ønsker deg masse lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no