Hvordan kan jeg få lyst til å leve og snakke om følelsene mine?

Hei,

Så fint at du skriver inn til oss når du lurer på dette.

Som du selv skriver så er det et vanskelig spørsmål ja, og samtidig det veldig mange lurer på. Vi jobber jo hele tiden med å ha det bra eller få det bra, og finne ut av hvordan vi kan leve gode liv.

Noen ganger blir det fryktelig vanskelig, og det kan være vanskelig å se lyst på livet. Men husk at livet endrer seg hele tiden.

En ting jeg lurer på er om vi kan snu litt på det spørsmålet du stiller deg selv. Altså, du spør hele tiden om hvorfor alt er så vanskelig, jeg lurer på om du kan spørre deg selv om det er noe som er lett eller lettere? Er det noen ting du liker å gjøre, eller har lyst til å prøve som ikke er et strev?

En del ganger når vi blir slitne og triste så kjennes absolutt alt vanskelig ut, men det kan også være sånn at vi blir mindre gode til å gjøre de tingene vi har lyst til å gjøre. Det kan også fort skje at vi fjerner en del aktiviteter og gjøremål fordi vi ikke har energi eller lyst til alt, og så sitter vi igjen med det vi "må gjøre" som kanskje handler mer om krav fra skole og venner og familie.

Da er det lurt å spørre seg selv om det er noe du liker å gjøre, eller som gir deg mer energi, og passe på å få tid til det midt i det hele.

Kanskje er det en hobby du har hatt eller som du kunne tenke deg å prøve som du kan finne tid til? Tegne, sykle, skrive, lese, klatre, hva enn det kan være så lenge det ikke er en dårlig vane eller noe som er farlig for deg.

Gå litt etter det som kjennes mer ut som noe du har lyst til og som hjelper deg. Kanskje er det å finne på noe med venner, kanskje er det litt alenetid, kanskje er det en tur i naturen. Hvis du ikke kjenner det er noe du kommer på nå, så har du mulighet til å teste ut ulike nye ting og hvordan de kjennes.

Så spør du også om hvordan du kan sette ord på følelsene dine. Det er også et vanskelig spørsmål, og noe flere lurer på tenker jeg.

Ut i fra det du skriver til oss er du likevel i gang med det, og en ting du kan fortsette å gjøre er å skrive om hvordan du har det. Det å skrive dagbok eller liknende kan være litt som å ha en samtale med deg selv, der du nettopp jobber med å finne de riktige ordene til det du kjenner.

Før du får skrevet det ned eller snakket med noen så må du kjenne etter. Kanskje er det ikke så lett å vite akkurat hva en følelse er, men da kan du starte med å kjenne etter i kroppen. Har du det vi kaller sommerfugler i magen? Kjenner du deg kvalm eller svimmel? Er det som det er en stein i brystet eller kjenner du deg litt utenfor deg selv?

Start med å kjenne etter, så kan du fortelle akkurat det du kjenner i kroppen eller skrive det ned, og så kan du forsøke å finne ut derfra hva de ulike tingene du kjenner i kroppen kan være.

Hvis du for eksempel kjenner deg kvalm eller som du har en stein i magen eller brystet, når kommer den følelsen i kroppen? Er det hvis du tenker på vennskapene dine eller før du skal gjøre noe du ikke har lyst til? (Dette er bare eksempler, finn det som er sant og passer for deg).

Både det med å få et godt liv, eller leve mer som du vil og ha det bra, og det å kunne snakke om følelsene dine handler altså litt om å gå på en oppdagelsesferd i deg selv. Du må bli litt detektiv og undersøke hva du liker og ikke liker, hva du trenger mer av og hva du trenger mindre av, og bli litt kjent med følelsene dine.

Så er det kjempefint om du får med vennene dine og familien din på hva du jobber med, og kan snakke med dem om det. Du trenger ikke helt vite hva du føler eller hvordan du skal beskrive alt for å snakke med noen. Du kan bruke det du allerede vet, som du skriver til oss, at nå kjennes det veldig tungt og strevsomt ut og du trenger kanskje litt hjelp til å få det bedre.

Jeg håper noe av dette ga deg noen råd videre, og så legger jeg også ved noen artikler jeg håper kan være nyttig. Lykke til videre!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no