Kjenner et hat for broren min. Han får penger av NAV og råtner foran PC'n

Hei!

Jeg forstår at det ikke er lett for deg å ha de følelsene du har nå for broren din. Du har et stort hat - og du blir kvalm av han, skriver du. Å måtte bo sammen med han når det kjennes sånn - jeg kan tenke meg at du føler deg helt fanget?

Det første jeg da vil si til deg, er dette: Ofte ligger det andre følelser under hatet. Når du beskriver din bror sin situasjon så høres det ut som han ikke får til ting i livet slik han kanskje hadde ønsket? Han får penger av NAV, han råtner foran PC'n. Jeg kan tenke meg at du i bunn er både skuffet over og bekymret for han. I tillegg er det kanskje flaut for deg at han ikke får til det mange andre på hans alder får til (skole, jobb, sosiale ting osv), og at folk dere kjenner vet om dette? Det kan gi en skamfølelse i tillegg. Og så legger hat og kvalme seg oppå dette! Jeg vet ikke om det gir mening å se det sånn? Men det kan i alle fall hjelpe litt å forsøke å forstå seg på sine egne reaksjoner når ting blir vanskelig.

Jeg syns du er tøff som tør å sette ord på det du føler omkring broren din. Det kan være godt å huske på at tanker er ikke feil eller farlige i seg selv. Og de er bare dine. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for det du tenker og føler om broren din. I mine øyne handler dette mest om at du er bekymra for han.

Men nok om forklaringer. Situasjonen er som den er. Du kjenner på et hat og en kvalme. Så, hva gjør du?

Et tips fra meg er at du snakker med foreldrene dine om at du er bekymra for broren din. Vet de at du syns ting er vanskelig? Du trenger ikke si at du blir kvalm av han, du kan heller sette ord på følelsene du har "under overflaten": Som at du er bekymra, at det er flaut, at du lurer på hvordan ting skal gå fremover. Må han bo hjemme videre? Han er jo 21 år. NAV kan i mange tilfeller hjelpe med bolig. Du kan i alle fall spørre hva som er planen. Du kan be foreldrene dine forklare litt hvordan ting faktisk er med broren din. Det kan jo også være noe du ikke vet. Og du har rett på informasjon.

Videre vil jeg anbefale deg å forsøke, så langt du klarer, å ikke dømme broren din. Men bare være være vennlig de gangene dere har kontakt. Tenk også etter om det er noe som helst du ser han har av kvaliteter. Noen egenskaper han har som du liker? Minn deg selv om dem.

I tillegg - er det noe du kan foreslå for han at bare dere to kan gjøre sammen? Kanskje utenfor huset? Når man gjør en hyggelig ting sammen skaper det bånd. Så, kanskje etter hvert vil han gi deg litt flere følelser enn bare ubehag. Dersom dere er sammen så føler han seg kanskje også litt til nytte og at han har noe å tilby? Det kan hjelpe om du føler han gjør noe "storebror-aktig" for deg.

Et siste tips er jo rett og slett at du går litt mer ut og er med andre utenom familien. Har du venner du liker å være hos eller fritidsaktiviteter du liker å holde på med? Kan du være mer der? Jo mer du får hodet ditt over på noe annet, jo bedre er det for kvalmen tror jeg.

Det er vanskelig å se familiemedlemmer på et spor i livet man ikke selv tenker er det rette. Det kan bli tøft for deg også, de kan være slitsomt å føle på ansvaret for å få fikset det. Føler du på det?

Jeg syns du skal snakke med noen utenom familien og. Særlig med tanke på kvalmen som hele tiden tar deg. Kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom? Helsesykepleier kan mye om sammenhengen mellom det somatiske (kvalme) og det psykososiale (relasjon til broren din). Helsesykepleier har taushetsplikt så du kan si hva du tenker og lurer på uten at han/hun sier det videre til foreldrene eller broren din.  

Jeg har lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom man blir bekymra for et søsken. Der tror jeg du vil finne flere nyttige tips. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no